mandag 31. mars 2014

Informasjonskompetanse og kildekritikk


Da jeg leste  målene for leksjon 3 om Informasjonskompetanse tenkte jeg: "Yes, dette har jeg virkelig bruk for!". Elevene tar ofte informasjon de finner på nettet for god fisk, uten å sjekke kildene eller vurdere om det er riktig bruk.

I dette blogginnlegget skal jeg beskrive konkret hvordan jeg vil lære elevene mine om kildekritikk, her med utgangspunkt i nettstedet http://www.martinlutherking.org/

Hva er kildekritikk?

Kildekritikk handler om hvordan vi kan vurdere kilder kritisk og bedømme hvor troverdige de er. Et dokument, et bilde, en gjenstand, et utsagn fra en person er eksempel på ulike kilder. For at dette skal ha noen verdi i faglig sammenheng, må vi kunne se kilden i forhold til det vi skal bruke den til. Altså: kildekritikk er kontroll av fakta. Den viktigste oppgaven når en driver med kildekritikk, er å vurdere kildene og bedømme hvor troverdige de er.

Hvorfor trenger elevene kildekritisk kompetanse?

Elevene er digitale, og nettet er for mange den raskeste og enkleste veien til informasjon. Det de ofte glemmer er at internett ikke er noen kilde i seg selv, men et medium der de finner et utall med ulike kilder. De finnes masse informasjon på nettet som er både verdifull, relevant og viktig. Utfordringen er at alle kan publisere noe på nett, og det som en finner av kilder er derfor av ulik kvalitet. Alle som har noe å formidle, kan presentere dette for hele verden. Elevene trenger derfor å læres opp til en kritisk holdning til informasjon. "Det kjente faktum at det er enkelt å legge ut informasjon på nettet uten å måtte gå gjennom noen kvalitetssiling, gjør at hele skalaen, fra rene tøv til det forskningsmessig seriøse, er representert (Bertnes og Tuseth, 2012:21). Utviklingen av pålitelige kvalitetssikra publiseringskanaler på nettet er fortsatt dårlig utviklet, og derfor er kildekritikk svært viktig (Erdal, 2014). Hvor kommer informasjonen fra? Hvem er kilden? Kan jeg stole på denne kilden?


Hvordan lære om kildekritikk?

 Universitetsbiblioteket ved NTNU har et interaktivt nettkurs i informasjonskompetanse. Når jeg skal lære mine elever kildekritikk, vil jeg ta tak i deres liste med spørsmål som er nyttig å stille når de har funnet en kilde de har tenkt å bruke. Denne listen inneholder fire nyttige kriterier som en kan huske ved hjelp av akronymet TONE. Valget falt på dette, fordi dette er noe som er enkelt å huske på for elevene og kriteriene inneholder det som er viktig når en skal finne ut om kilden passer til deres formål.

Troverdighet: Er dette en pålitelig kilde?
Hvem er forfatteren og hvem har publisert informasjonen? 
Nettstedet http://www.martinlutherking.org/ er et godt eksempel å bruke for å vise elevene at ikke alle nettsteder er pålitelige. Denne siden er publisert av organisasjonen Stormfront - en rasistisk organisajon mot svarte som har slagordet "White Pride - World Wide". Her er det organisasjonens innstilling som kommer til syne, uansett hvilken link du trykker på. På denne siden stod det at Stormfront stod bak siden, og en kan bruke tjenestene Geektools eller Norid hvis en ønsker å finne ut mer om opphavet til siden.  

Objektivitet: Er det ei nøytral kilde?
Denne siden viser et tydelig eksempel på ei side som ikke er fordomsfri og upartisk. Så ved bruk av dette eksempelet er ikke dette noe problem. Hva er forfatterens hensikt med å publisere denne informasjonen? Er hensikten å overbevise noen om noe? Her er svaret ja. Dette er en rasistisk side som vil overbevise leserne om at alt Martin Luther King jr. gjorde var feil, det han skrev var plagiat og at han ikke hadde funnet på noe av det han sa selv. 

Nøyaktighet: er kilden grundig og uten slurv?
Finnes det skrivefeil eller annet slurv ? Når var siden sist oppdatert? Er kildene oppgitt? Dette er informasjon elevene bør se etter når de undersøker dette nettstedet.

Egnethet: Finner du det du leter etter?
Passer denne kilden til elevens bruk? Hvem er kilden ment for? Hvis elevene skal finne opplysninger om Martin Luther King jr. vil jeg tro at de ganske raskt ser at dette ikke er det riktige nettstedet, og at denne kilden er ment for rasister og folk som er imot den sorte del av befolkningen. 


Hvis elevene har lite bakgrunn i kildekritikk, vil jeg gå igjennom denne siden sammen med de med utgangspunkt i disse fire kriteriene - TONE. Her er det viktig å legge opp til samtale og refleksjon rundt det vi finner ut. Etter hvert kan de prøve seg på andre sider på egen hånd, og i etterkant diskutere hva de fant ut.


Medietilsynet har flotte temasider til bruk i arbeidet med kildekritikk! Her er det bare å finne øvinger til bruk for elevene i arbeidet med å lære om riktig bruk av kilder på nettet.


Kilder: 

Bertnes, Pål A. og Tuseth, Bård S. (2012): Faglig informasjon på internett – kvalitet og 
kildekritikk, Oslo: Abstrakt forlag.

Erdal, Ivar John: Leksjon 3 Informasjonskompetanse (2014). Høgskolen i Volda

http://www.martinlutherking.org/

http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk

http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Skole/Kildekritikk/

http://www.geektools.com/whois.php

http://www.norid.no/

tirsdag 11. mars 2014

Informasjonskompetanse


I dette blogginnlegget skal jeg se på forskning som har blitt presentert om elevers informasjonskompetanse. Her vil jeg ta utgangspunkt i mine egne erfaringer som ungdomsskolelærer og se om jeg er enig eller uenig i denne forskningen.

I dagens informasjonssamfunn, er det viktig å ha kompetanse i hvordan man kan finne frem til relevant informasjon. Hvordan skal vi velge og vurdere  informasjon vi trenger?

Hva er informasjonskompetanse?

Begrepet er definert i Store Norske Leksikon og i boka Faglig informasjon på internett, men jeg velger her å bruke Ivar John Erdal sin oppsummering av hva begrepet grovt sett handler om:

1.      Å kunne søke/ finne/ lokalisere informasjon
2.      Å kunne vurdere informasjon kritisk
3.      Å kunne bruke/ anvende informasjon

Hva sier forskning om elevenes informasjonskompetanse?

I artikkelen Fire veier til kvalitet. Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. sier Tord Høivik ved Avdeling for journalistikk og bibliotekfag ved Høgskolen i Oslo at kvalitetssikring av nettbaserte ressurser er ei oppgave for voksne fagfolk, ikke for skoleelever og ferske studenter.

"I dag krever de voksne for mye av elevene", mener Høivik. Han argumenterer for at skolen heller enn å drive generell opplæring i informasjonssøking og kildekritikk bør sørge for konkret trening og støtte til gode praktiske rutiner i læringsarbeidet. Forskeren mener dette er et arbeid som trenger god balanse mellom trykte kilder, digitale ressurser og rettledning fra foreldre, lærere og bibliotekarer.

Høivik hevder at elever som skal skrive oppgaver, ofte gjengir det første og beste de finner på internett. Ukritisk! Dette er et problem fordi skolen har innført nye arbeidsformer, der det legges vekt på selvstendig arbeid hvor de skal besvare oppgaver som består av solid og godt underbygget informasjon. Han hevder at for mye diskusjon om informasjonskompetanse har vært knyttet til elevenes dårlige og amatørmessige selvstendige søking. Det viktige her er å legge vekt på bruk av læringsarenaer, mener Høivik. Her bør det ikke være ei samling lenker til andre nettsteder, men konkrete tekster som samles inn eller produseres selv, og som organiseres og tilrettelegges for pedagogisk bruk (Høivik, 2008).



Refleksjon

I dag vokser barn og unge opp med medier på alle kanter – spesielt datamaskiner, internett og digitale medieinntrykk.  I tillegg er de med på utviklingen av sosiale media. Mediegenerasjonen eller Google-generasjonen er uttrykk som ofte er brukt om dagens oppvoksende slekt. De har telefoner, pc, mac, ipad ol. som de bruker hver dag, over alt. Jeg som lærer ser at det er et generasjonsskille mellom meg som lærer (vokst opp med hustelefon og fikk bruke pappas skrivemaskin på kontoret) og elevene. Elevene har hele verden et kjapt tastetrykk unna, mens jeg måtte se nyhetene og lese avisa for å få vite hva som foregikk rundt om. Med andre ord er ikke generasjonsskillet som det er snakk om i forskningen vanskelig å se på dette området. Mine ungdomsskoleelever trykker i vei. De oppdaterer statuser, deler bilder, filmer og morsomme klipp fra Youtube, skriver blogg, kommenterer andres statuser, sender en SnapChat, sjekker ukeplana på Fronter etc. Dette gjør de uten å tenke, det er en naturlig del av hverdagen. Jeg som lærer og voksen kommer sigende etter. Skeptisk? Ja! Det tar lengre tid for meg å la bruken av informasjonsteknologi bli en naturlig del av hverdagen min.

Hva med elevenes informasjonskompetanse?

Som ungdomsskolelærer, vil jeg si meg enig i det forskningen sier om skoleelevers informasjonskompetanse. Når elevene skal finne informasjon, googler de i vei og finner informasjon veldig fort. Utfordringen er å få de til å være kritiske til det de finner på nett. De tar ofte det første de finner, uten å stille spørsmål til om det er en god eller dårlig kilde de benytter. Er informasjonen de finner nyttig til formålet og kan underbygge det de skriver om, eller omhandler det bare noe som delvis har med oppgaven å gjøre? Har de siste årene opplevd både gode og dårlige undervisningstimer der elevene skulle bruke internett og søke etter informasjon på ulike nettsted. Det fungerer oftest best hvis de får angitt konkrete søkeord og linker, og at jeg som lærer er til stede og veileder de under søkeprosessen. De trenger en klar søkestrategi, og den trenger de hjelp for å skaffe seg. De trenger noen gode verktøy. De dårlige undervisningstimene der søk på internett er en del av oppgaven, er ofte de gangene elevene er overlatt til seg selv og ikke har fått noen veiledende hjelp. De googler, og tar det første og antatt beste de finner, f.eks Wikipedia. Vet ikke hvor mange oppgaver jeg har lest, hvor det nederst på siden står: Kilder: Wikipedia. Elevene viser at de ofte ikke er i stand til å definere informasjonsbehovet sitt: «Hva skal jeg skrive i søkeruta for å finne det jeg trenger?». En elev av meg skulle finne informasjon om Titanic, og havnet inn på nettsider med pornografisk innhold. En av skuespillerne som var med i filmen, hadde også hatt andre skuespillerinteresser. Etter mange tastetrykk og leting uten egentlig å vite hvor han skulle lete, ble dette resultatet. Selvfølgelig til vill jubel fra resten av klassen. 

Etter å ha reflektert rundt dette med elever og informasjonskompetanse, må jeg si meg enig med rapporten fra The Information School ved University of Washington i 2013, der forskningsprosjektene peker på at det nødvendigvis ikke er slik at unge har større informasjonskompetanse enn oss andre. Her hevder de at de unge er dyktige til å bruke datamaskiner og søke etter informasjon på nettet, men de har problemer med å definere informasjonsbehovet sitt og har ikke noen klar søkestrategi. De har også mangel på vurdering av kilder. Alt dette opplever jeg som lærer i ungdomsskolen.

Forskning sier at lærerne har ei viktig rolle med å gi elevene den kompetansen de trenger. Utfordringen er å finne det som er relevant og til å stole på, og lære å forholde seg til massene av informasjon på nettet på en fruktbar måte. Hvordan skal vi gi elevene gode verktøy slik at de klarer seg selv? Dette er et sentralt spørsmål som jeg håper å få svar på gjennom studiet av leksjon 7 – Informasjonskompetanse.

Kilder:

Høivik, T (2008): "Fire veier til kvalitet -Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital
skole", Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 1.





Hagen, I og Wold, T (2009): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet,
Oslo: Det Norske Samlaget.

tirsdag 4. mars 2014

Dataspill og læring


I dette blogginnlegget skal jeg gjøre en analyse av et læringsspill på nett som innholdsmessig kan knyttes direkte inn mot et kompetansemål i undervisningen jeg skal ha omgående. Jeg skal også diskutere hvilket pedagogisk grunnsyn som ligger innbakt i spillet. Til slutt skal jeg planlegge en spilløkt til bruk i klasserommet, der jeg gjør rede for målet med denne spilløkten, hva elevene skal få ut av det og hvordan de skal lære gjennom dette spillet.

Læringsspillet jeg har valgt å ta for meg er «Brøkreser», som ligger på nettstedet matematikk.org matematikk.org. Dette spillet kan knyttes direkte inn mot kompetansemålene i matematikk for 8. – 10.trinn.



Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege
  • rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk



Spillet er gratis, nettbasert og passer godt å bruke ved siden av tradisjonell undervisning.
I Brøkreser kan du velge klassetrinn, vanskegrad og ulike emner innen brøk. Spillet tilbyr en treningsmodus der det ikke blir tatt tid og og du får umiddelbart tilbakemelding på om det avgitte svaret er riktig. Dette kan du se på siste side i spillet, som viser en oversikt over gjennomgåtte oppgaver sammen med avgitte svar.
Målet med dette spillet er å teste enten klassisk brøkregning, brøksammenligning, omgjøring av brøk til desimaltall/prosent, forkorting, utvidelse, finne fellesnevner eller brudden brøk. I tillegg er målet å heve kompetansen og nå en høyere grad av måloppnåelse i kompetansemålene som er nevnt ovenfor.
Spillmotivasjonen i dette spillet er å få flest mulig poeng på kortest mulig tid. Velger du å spille, skal oppgavene løses på tid, og poengsummen bestemmer om du får et diplom og om det er bronse-, sølv- eller gullmedalje på diplomet. Belønningen er å oppleve mestring og å få høyere kompetanse i et viktig tema i matematikk. Eleven som gjennomfører spillet er hovedpersonen, og her er det ikke mulighet for å spille flere i et spill. Det er allikevel en mulighet å samarbeide i et spill, f- eks to og to. Spillet slutter med at eleven får vite antall poeng og hvilke oppgaver som har riktig og galt svar.

Brøkreseren er et spill som er enkelt å bruke, og det er selvinstruerende for elevene når de skal sette i gang. Oppgavene i spillet var gode og relevante for å nå målene i læreplanen. Det vil være varierende hvor motiverende dette spillet er for ungdomsskoleelever, men som en variasjon i læringsstrategier er dette et fint alternativ. Som lærer i matematikk opplever en at brøk er et vanskelig tema i matematikken, og det kan være greit å kunne prøve seg på oppgaver på en annen arena enn i boka.

Spillet har et behavioristisk grunnsyn (Philips og Soltis, 2000). I følge Wikipedia finnes det ikke egentlig en egen behavoristisk teori om hvordan undervisning bør foregå, men kjente behavorister har allikevel utviklet modeller for hvordan effektiv undervisning bør foregå. De har beskrevet at læring er mest effektivt når:
  • eleven deltar aktivt
  • tilbakemelding skjer umiddelbart
  • nytt stoff presenteres i en hastighet som er tilpasset eleven
Når elevene spiller Brøkreser er de aktive deltakere og de får tilbakemelding umiddelbart etter endt spill. De kan velge nivå og vanskegrad, og emne brøk presenteres i en hastighet og på et nivå som er tilpasset eleven.

Spilløkt i klasserommet
Fag: Matematikk
Tema: Repetisjon av brøk
Klassetrinn: 10.trinn
Organisering: Elevene låner bærbare datamaskiner på klasserommet.
Før eleven starter på spilløkta, vil jeg som lærer gjennomgå hvordan Brøkreser fungerer, og vise hvilke valg og muligheter de har i spillet. Som jeg nevnte i sted er jeg i tvil på motivasjonen med diplom og poengsum. Her kan jeg som lærer oppfordre de til å konkurrere mot seg selv, hvis de spiller samme spill flere ganger. Klarer de til slutt å oppnå full score?

Spillet Brøkreser er en fin variasjon til den ordinære matematikkundervisningen der elevene er aktive deltakere i læringen. Spillet kan virke motiverende, og spilleren kan glemme virkeligheten og merker ikke at det skjer læring fordi han eller hun er fokusert på neste oppgave eller mestringsnivå.


Kilder:
Brøkreser. Hentet 04.03.2014 fra  http://www.matematikk.org/trinn8-10/brokreser/
Bilde Brøkreser. Hentet 04.03.2014 fra http://www.matematikk.org/trinn8-10/brokreser/
matematikk.org. Hentet 04.03.2014 fra  http://www.matematikk.org/
Phillips, D.C og Soltis, Konas F (2000): Læring: teorier og prinsipper for læring. Oslo: Abstrakt forlag
Behavorismen. Hentet 04.03.2014 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Behaviorisme#Undervisning



mandag 24. februar 2014

SUGA MITRAS NYE EKSPIREMENTERING I EGENLÆRING



Etter at jeg har sett Sugata Mitra på film, skulle jeg lage et refleksjonsnotat på bloggen der jeg skulle tenke igjennom hva jeg kan endre i min undervisning. Hvilke endringer kan jeg gjøre i mitt klasserom?

Filmen viser barn fra New Delhi, Sør Afrika og Italia som fikk selvinstruerende oppgaver hvor de skulle bruke web for å løse disse. Elevene og læreren snakket ikke samme språk, men elevene klarte å løse oppgavene likevel. Dette var en film om egenlæring blant elever. Forskeren Suga Mitra sa i filmen at barna kan forske og lære på egenhånd. Barna lærte det de ønsket å lære. Er de interessert, så skjer læring. De lærte ikke bare av læreren og på egenhånd, men gjennom samarbeid, diskusjon og erfaringsdeling på grupper, lærte de av hverandre.

Som lærer var det mye i denne filmen jeg kan ta med meg tilbake til eget klasserom. Det første jeg tenkte, er at jeg er alt for rask med å komme med svaret hvis elevene lurer på noe. Det er viktig at elevene selv får utforske og prøve å finne svaret selv. Her må jeg være flinkere å veilede de inn på rett spor. Hvor kan de lete? Hvilke nettsider kan de gå inn på?  Årsaken til at fasitsvaret kommer for fort, tror jeg er fordi jeg vil spare tid. Elevene har ikke tilgang til datamaskiner hele tiden, og når klassen er på datarommet er det om å gjøre å få gjort flest mulig oppgaver når en først er der. Her er det nok viktig å legge til rette slik at de får mer tid til å reflektere og lete etter svar på de oppgavene de får. De fleste elevene har smart-telefoner med internett-tilgang. Det er kanskje en ide å la de benytte disse i større grad for å løse oppgavene? Ved at elevene får forske mer rundt svarene sine og lete på internett, får de også en mer aktiv rolle i produksjon av egen kunnskap.

Når elevene skal samarbeide, deler jeg de ofte inn i par. Filmen viser at det skjer bedre læring når elevene er flere på ei gruppe. I egen lærerpraksis er jeg for dårlig til  å bruke større grupper, og har nok en fobi mot dette fordi det fort blir mye støy og at mange elever melder seg ut av arbeidet med oppgavene. Det er vel på tide å gi de en sjanse, og ikke minst meg selv, for å se om dette kanskje fungerer bedre rundt en datamaskin. Samarbeid og diskusjon gir læring, og det er også nyttig å kunne hente ideer fra andre grupper som en kan ta med seg i sin egen læring Her må jeg innrømme at jeg er alt for streng. Elevene får for det oftest beskjed om å holde seg til sin egen gruppe. Her må en kanskje snu på praksisen, og ikke tenke på det som negativt at de ser hverandres ideer. Det viktig at elevene kan dele kunnskap og erfaringer, og se på det de finner ut som «vårt» arbeid, i stedet for å se på det som «mitt». De lærer av å se hva andre har funnet ut.

Denne filmen gav meg mange ideer som jeg kan ta med meg inn i egen undervisning, men det krever at jeg slipper meg mer «løs», og ikke tenker på hva som kan gå galt. Ser at det er viktig å gi de en sjanse til å samarbeide mer og forske på egenhånd. Som filmen viste, kan dette gi en god læringseffekt.

Men spørsmålet blir vel som Arne Krokan har skrevet i artikkelen «Oppvekst i det digitale nettsamfunnet»:

Ett av spørsmålene er vel om vi tør å gjøre noe slikt i praksis, fordi dette også vil endre lærerens rolle i læreprosessen. Læreren blir ikke lenger den som sitter med «svaret» på oppgaven og den som stiller spørsmålet, men den som bidrar med kloke råd om samspill og arbeidsdeling i gruppa som skal løse oppgaven, med kompetanse i vurdering av ulike kilder og bruken av kildene i egne tekster og andre medieprodukter, og den som stiller krav til kvalitet på resultatet. Arne Krokan





Kilder:

Film:
Sugata Mitra: The child-driven education
(Sugata Mitras nye eksperimenter i egen læring)
http://www.ted.com/talks/sugata_mitra_the_child_driven_education.html

tirsdag 11. februar 2014

Sammensatte tekster

Oppgave 3: Praktisk – pedagogisk refleksjon

I denne oppgaven har vi valgt å lage et pedagogisk opplegg for «fremtidens skole» der elevene skal lage et medieprodukt/ en sammensatt tekst i matematikk. Elevene skal uttrykke seg gjennom en forklaring/ instruksjon innen geometri.
Bearbeiding og omdanning av informasjon til viten, har stått i fokus. I oppgaven måtte elevene bruke kreative sider og samarbeide om å finne en løsning.
Dette blogginnlegget valgte jeg å løse sammen med Agnes Kvalø, siden vi jobber på samme skole. 

OPPGAVE
Dere skal lage en film eller bildefortelling som viser hvordan dere konstruerer en trekant.
Dere kan bruke mobiltelefoner til å ta bilder med eller filme. Etterpå legger bildene/filmen over på pc.
Matematikkoppgaven: Dere skal konstruere en trekant der vinkel A er 90o og vinkel B er 30o. AB er 6 cm.
Husk hjelpefigur først!

Kompetansemål:
Skal kunne utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal Udir, matematikk[1]
 Læringsmål:
·          Skal kunne konstruere 90o, 60o vinkler og halvere dem.
·         Skal kunne lage en funksjonell rekkefølge for hvordan elementer blir presentert i et
          multimodalt produkt.
·         Skal kunne vurdere hvordan bilde og tekst passer sammen i presentasjonene.


PRODUKSJONSPROSESS

Pre-produksjon
Mottakeren for denne produksjonen var yngre elever som skulle lære å konstruere en trekant, og avsenderen var elevgruppa som stod bak produksjonen av filmen. Deres budskap var å få mottakeren til å forstå og lære hvordan en gitt trekant skulle konstrueres riktig. Elevene måtte gruppevis bestemme seg for hvordan de ville løse oppgaven. Her måtte de også avklare hvilke ideer som var gjennomførbare. Lærer var til stede under hele pre-produksjonen for å kunne gi veiledning ved behov. Elevene måtte finne fagstoff og lage eget manus som skulle brukes i filmen/ presentasjonen. De måtte fordele roller seg i mellom. En slik produksjon krever et visst utstyr, og det ble bestemt at de skulle bruke eget kamera/ mobiltelefon. Passer, papir, tavle, linjal ol var nødvendig for å kunne utføre konstruksjonen. Siden mange av elevene valgte å legge på lydkommentarer under filming, var det viktig å ha nok rom tilgjengelig.

Produksjon
Elevene gjorde opptak av konstruksjonen, noe de måtte gjenta mange ganger før resultatet ble brukbart. Det viste seg å være en utfordring å lese inn lydkommentarene og utføre konstruksjonen uten å gjøre feil. Det å ha riktig innstilling på kamera/ mobil var noe de måtte endre på underveis.

Postproduksjon
De fleste elevene  brukte Windows Moviemaker. Lærer bidro med å lagre filmen i riktig format. I denne oppgaven ble ikke filmene publisert. I ettertid er noen av filmene blitt vist i en parallellklasse, til lærerkollegaer og på foreldremøte.

Vurderingskriterier:
Det ble laget fire vurderingskriterier som elevene fikk vite sammen med oppgaven.
Filmen/bildefortellingen skulle:
  • ·         Vise hvordan en konstruerer trekanten.
  • ·         Ha skriftlig eller muntlig tekst (forklaring).
  • ·         Ha tydelige bilder/film.
  • ·         Være instruerende for andre.


I denne oppgaven var det kun til sluttproduktet vi hadde laget vurderingskriterier, men elevene fikk kontinuerlig tilbakemelding på det de jobbet med underveis. Noen trengte praktisk veiledning, mens andre fikk litt hjelp ved utarbeiding av manus. Det var hele tiden en lærer tilgjengelig. Elevene fikk selv være med på å vurdere de ulike sluttproduktene ut fra vurderingskriteriene som var satt. 
Vurderingen ble gjennomført for å gi elevene tilbakemelding på den jobben de hadde gjort. "Feedback is one of the most powerful influence on learning and achievement"(Hattie og Timperlay 2007: 81). Derfor er det viktig at elevene fikk både formativ og summativ vurdering av dette produktet. At elevene fikk vurdering underveis og mulighet til å gjøre noe med vurderingen, var viktig for læringsutbytte. Muntlig tilbakemelding underveis gir ofte elevene motivasjon til å jobbe videre. En summativ vurdering kommer til slutt, og den skal fortelle i hvilken grad elevene har nådd læringsmålene. I denne oppgaven fikk ikke elevene karakter. Hvis karakter skulle blitt gitt burde vurderingskriteriene ha vært mer detaljerte. For eksempel burde det ikke bare stå ha skriftlig eller muntlig tekst, men bruk av faguttrykk også.

Oppsummering

Denne oppgaven er gjennomført på 9. trinn med forholdsvis vellykket resultat. Elevene var i utgangspunktet litt skeptisk til oppgaven, spesielt knyttet til innspilling av lyd. De var redd for at det skulle bli flaut å høre sin egen stemme. Helst ville de bare vise resultatet for lærer. Holdningene endret seg underveis og de fikk et eieforhold til produktet sitt. Mange av gruppene ble svært fornøyde med filmen, og vi fikk lov å vise filmene til andre.
I følge Selander og Kress lærer ofte elever andre ting i tillegg til det vi som lærere har planlagt de skal lære. Dette skjedde også her. Spesielt ble redigering av film et læringsutbytte som ikke var planlagt. Tanken var at de skulle ta opptak som kunne brukes i sin helhet, men elevene lastet ned redigeringsprogram og brukte dette.

Når vi ser på læringsutbytte av denne prosessen, kan vi si at den var god. Elevene ble testet i konstruksjon av trekanten to uker etter og de fleste hadde god kontroll på hvordan konstruksjonen skulle gjennomføres. I tillegg var elevene motivert underveis, og det er ikke ofte de utfører samme oppgave åtte ganger uten å klage. Vi vil nok prøve et lignende opplegg ved en senere anledning også.

Ta en titt på en av filmene! 



Kilder:
Hattie,J og Timperley H (2007). The power of feedback. Review of Educational Research
Salander, Steffen og Gunther Kress (2012) Læringsdesign – i et multimodalt perspektiv. Fredriksberg: Frydenlund



onsdag 5. februar 2014

Hva er kunnskap og læring i 2014 ?


I løpet av de siste tjue årene har teknologien omorganisert hvordan vi lever, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi lærer. Kunnskap og læring er to begreper som henger tett sammen, og det er dette jeg skal se nærmere på i dette blogginnlegget.


Hva er kunnskap?

«Kunnskap er noe du besitter. Det betyr at informasjon du får og tilslutt eier kan inngå i din kunnskap. Men informasjon alene er ikke nyttig før du forstår den.» (Kunnskap)

I dag arbeider vi med kunnskap på andre måter enn før. Kunnskapen finnes ikke bare i våre hoder, men også i nettverk der tjenester, personer og dokumenter henger sammen – en ressurs vi har tilgang til. Den største forskjellen fra tidligere, er at det kreves større kompetanse for å klare å nyttiggjøre seg kunnskapen vi har tilgjengelig. Det er ikke bare det vi vet, men også det vi kan finne ut som er en del av din kunnskap i dag. Konnektivisme.

Hva er læring?
 «Læring er en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring. Organismer gjør kontinuerlig erfaringer i interaksjon med miljøet, og adaptive endringer er funksjonelle. Læring kan dermed ses som en evne organismer har til å finjustere sin atferd til skiftende betingelser» Læring

Refleksjon rundt egen læring og kunnskap

 Når det gjelder egen læring føler jeg at denne er kontinuerlig. Som medstudent Miriam Bugge Orrebakken har skrevet i sin blogg: Man lærer så lenge man lever, og man plukker stadig opp nye lærdommer Miriam Bugge Orrebakken. Man blir på en måte aldri ferdig utlært. Det dukker stadig opp forskning og problemstillinger som jeg kan ta stilling til, og dette gjør meg nysgjerrig på å finne ut mer. Samfunnet er i stadig forandring. Samfunnsendringen gjør at jeg lærer stadig mer. Som lærer i for eksempel norsk, kan jeg ikke tillate meg å «snu bunken». Som norsklærer kan jeg ikke stå på stedet hvil, men jeg må sette meg inn i nye ting som norskfaget innebærer for å være «inn i tida» med mine elever. Å lage blogg var ikke aktuelt på 1990-tallet, men i dag er det høyst aktuelt, og som norsklærer bør jeg være i stand til å hjelpe elevene med dette.

Tidligere lærte jeg ved å lese bøker, se nyheter, slå opp i leksikon og prate med folk. I dag skjer innsamling av kunnskap på helt andre måter. I dag har jeg et PLN (personlig læringsnettverk) som tilfører meg ny og oppdatert kunnskap. Jeg lærer mer av «vennene» mine enn noen gang før. Som min medstudent Arnt Johan Østrem har skrevet i sin blogg, vil et nettverk alltid være i endring. Nye elementer kommer inn, mens andre forsvinner. Slik sett er man aktivt med på å utvikle sin egen kunnskap ved å utvide og pleie sitt eget PLN Arnt Johan Østrem. Nå trenger jeg ikke å huske alt, men må vite hvordan jeg skal manøvrere meg frem for å finne det jeg trenger. Et annet viktig moment er at jeg i dag må kunne skille mellom viktig og uviktig informasjon på en annen måte en tidligere. Teknologien åpner hele verden for meg inn i stua, og den største utfordringen for min del er å finne tak i den kunnskapen jeg trenger.

Hva er konnektivismen?

«Konnektivisme er integrasjon av prinsipper utforsket av kaos, nettverk, kompleksitet og selvorganiseringsteorier. Læring er en prosess som skjer innen uklare miljøer hvor kjerneelementer er skiftende - ikke helt under kontroll av den enkelte. Læring (definert som handlekraftige kunnskap) kan ligge utenfor oss selv (i en organisasjon eller en database), og har fokus på å koble sammen spesialiserte informasjons sett og tilkoblinger som gjør oss i stand til å lære mer er viktigere enn vår nåværende tilstand av å vite. Konnektivisme

Hvordan og hvorfor har lærings- og kunnskapsbegrepene endret seg opp igjennom årene?

Skolen er en del av samfunnslivet, og ikke en isolert øy som lever sitt eget liv ved siden av. I følge Erstad (2005), hevder enkelte at skolen er den institusjonen i samfunnet som har forandret seg minst. Hvilken rolle skal egentlig skolen ha? Hvordan skal vi få læring til å passe inn i samtidskulturen og teknologiutviklingen? Alt har endret seg fra tidligere, og en hører ofte utsagn om at alt var mye bedre før. Dette tar jeg ikke en diskusjon på nå, men en ting er sikkert og det er at det har skjedd store endringer når det gjelder læring og kunnskap. I løpet av de siste årene har det kommet et nytt perspektiv på læring og medienes rolle. Vi er nødt til å sette læring og kunnskap i sammenheng med den teknologiske utviklingen. Vi må nå ha mer fokus på at menneskelig tenkning ikke utvikles individuelt, men i sosiale nettverk og gjennom samhandling. Elevene i dag har et PLN, og en åpenbar konsekvens av den digitale utviklingen er at den gjennomsyrer hele vår tilværelse. Digitale medier har blitt allemannseie.

Kunnskapen i dag vokser eksponentielt, og halvparten av det som er kjent i dag var ikke kjent for ti år siden. Mengden kunnskap i verden dobles på atten måneder, og dette er tall som sier at vi må gjøre noe med læringssynet vårt. Det er på tide å stille spørsmål til de gamle gubbene ….Det hjelper ikke lenger å pugge seg til kunnskap, men det er i dag like viktig å kunne finne fram til den kunnskapen vi trenger. I dag settes det krav til å kunne arbeide med kunnskap på andre måter enn tidligere, det er en ressurs vi har tilgang til og vi må ha kompetanse til å bruke den. Det er ikke bare det vi vet som er kunnskap, men det vi kan finne ut.

”Min viktigste kompetanse blir å ha kunnskap om systemene, ressursene og mekanismene som anskueliggjør kunnskapen og gjør at den kan gjenbrukes i forskjellige kontekster, for eksempel min egen.” (Professor Krokan, A ,2013:135)

Refleksjon rundt videre arbeid med egen livslang læring

Mitt PLN representerer et mangfold av tjenester med ulike oppgaver. Her er det mennesker jeg kan samarbeide og kommunisere med på ulike plattformer. Dette bidrar til informasjonsutveksling som grunnlag for læring som regel for alle parter. Her skjer det distribusjon av kunnskap. Vi deler og tilegner oss nye ting. Det er ikke slik at en forkaster «gammel kunnskap», men denne bygges hele tiden ut gjennom at en stadig får nye «input». Jeg vil fortsette å utvide mitt PLN, og jeg vil på denne måten stadig lære gjennom et bredere nettverk. Som lærer og privatperson ser jeg vi blir påvirket av helt andre impulser og erfaringer med digitale tjenester enn tidligere. PLN skaper nye arbeidsbetingelser, og vi må lære å leve med disse i skolehverdagen. Det er i følge Arne Krokan viktig å tenke på at dette ikke bare handler om teknologi og ytre iscenesetting, men i stor grad om hvordan vi mestrer de nye utfordringene.

 «Kunnskap er makt!», et gammelt utsagn som har like stor gyldighet i våre dager som før.

Kilder:

Bilde: https://www.google.com/search?as_q=kunnskap&tbs=sur:fmc&tbm=isch

Arnt Johan Østrem: http://arntjostudiebloggdkl.blogspot.no/

Miriam Bugge Orrebakken: http://miriamostudiebloggdkl.blogspot.no/2014/02/kunnskap-og-lring.html

Hagelia, M. (2013). Moderne kollokvie - personlig læringsnettverk (PLN). Hentet 27.01.2014 fra http://dataskole.wordpress.com/2013/02/20/kollokvie-anno-2013-personlig-laeringsnettverk-pln/


Erstad, Ole: Digital kompetanse i skolen, Oslo: Universitetsforlaget 2010

Krokan; Arne: Smart læring

fredag 24. januar 2014

Prezi - tankekart som metode i læring






Bruk av tankekart som metode i læring 


Hva er tankekart ?

Tankekart er en teknikk for idemyldring som går ut på å skrive et ord eller begrep på midten av et ark (eller en tavle) og så skrive ideer rundt det sentrale etter assosiasjon. Etter hvert trekker deltakerne forbindelser mellom ulike ord og ideer. Det er en måte å anskueliggjøre en ikke-linær struktur på ideene på, som om de er i et landskap. (Øgrim, Johannesen, Giæver, Bjarnø, 2008:47)

Har som lærer brukt en del tankekart i undervisningen, og har sett at mange elever har stor nytte av denne metoden. Dette er en fin visuell fremstilling av lærestoffet, og mange har nytte av å ta i bruk flere sanser for å tilegne seg kunnskap. Å bruke tankekart er også en fin måte å variere elevenes kunnskapsbygging på. Når skal en benytte tankekart som metode? Som lærer har jeg ofte brukt det for å sjekke elevenes forkunnskaper, gjerne felles på tavla. Etter å ha laget et undervisningsopplegg med tankekart som metode, ser jeg at dette er en fin måte å strukturere kunnskap og opplysninger på.

Nedenfor kan dere se min bruk av tankekart, etter at jeg benyttet dette som metode når elever på 10.trinn skulle lære om hellige steder, hus og tekster i de 5 største verdensreligionene. Etter å ha systematisert i tankekart, synes jeg det ble veldig greit å holde styr på de ulike opplysningene og knytte de til den enkelte religion.


Læringssyn ved bruk av tankekart

I pensum er Jonassen, Novak og Buzan nevnt som personer som har vært opptatt av tankekart som tenkeverktøy. De står for en kognitiv og/ eller konstruktivistisk tilnærming til læring, og felles for alle tre er at de er opptatt av det som skjer i hjernen når vi lærer, og hjernens aktivitet i læringsprosessen finner støtte i visuelle fremstillinger av kunnskap.

I leksjonen om tankekart og tenkeverktøy, får jeg innblikk i hva tre sentrale personer har forsket på, funnet ut og ment om dette temaet. Når jeg leste dette fikk jeg  noen ideer og argumenter for å ta i bruk tankekart i egen læring fra Jonassen. Han mener at tankeverktøy gjør elevene i stand til å lage sin egen kunnskapsstruktur i hjernen, og at kunnskapen dermed sitter lenger. Det å ha "knagger" å henge kunnskapen på har jeg selv erfart er viktig for elevene. Jonassen, sammen med Novak, kritiserer pugging/ reproduksjon av kunnskap som ofte er en tradisjonell læringsmetode i skolen. Novak sier at problemet med pugging, er at læringen blir trigget til langtidsminnet, uten at tidligere kunnskap settes i sving og resystematiseres. Pugget kunnskap blir dermed lettere glemt og det er vanskeligere å få til en justering av feil kunnskaper. Som lærer i dagens skole ser enn dette problemet når elevene pugger noe. Forståelsen er ofte  ikke til stede, og de får ofte problemer med å sette det de har lært i sammenheng med annen nyttig kunskap. Å huske noe en ikke forstår og kan sette i en sammneheng er ikke enkelt ! Det å ha en visuell støtte når en skal lære noe, er veldig nyttig for mange elever.

Prezi er et presentasjonsverktøy, og kan brukes som et annerledes alternativ til powerpoint. Dette programmet har egenskaper som gjør det godt egnet til å lage tankekart og andre fremstillinger av kunnskap. Når objektene er lagt på arbeidsflaten kan det legges lenker fra objekt til objekt. Dette gir innholdet en bestemt rekkefølge og tankekartet blir en presentasjon.


Etter å ha laget en presentasjon i Prezi, må jeg innrømme at Powerpoint blir en smule kjedelig i forhold. Her var det mange fine effekter og utforminger til bruk i ulike sammenhenger. Dette må vel være ganske motiverende for elevene også ?


I denne presentasjonen brukte jeg Prezi for å presentere undervisningsopplegget som jeg laget om tankekart. Her tok jeg tak i verdensreligionene, og laget et undervisningsopplegg på 10.trinn. Målgruppa for første del av presentasjonen var elevene, og siste del var rettet mot kolleger, medstudenter, andre lærere osv, der de didaktiske argumentene skulle komme frem.


Ta en titt !

Prezi - 5 verdensreligioner



Kilder:
Prezi: http://prezi.com/your/

Waale, Ragnhild og Wiik, Pål: Under samme himmel 3; Cappelen, Oslo 2007

Albertine Aaberge, Tankekart som tenkeverktøy ­ DKL102 våren 2013

Øgrim, Johannesen, Giæver, Bjarnø, DidIKTikk - Digital kompetanse i praktisk undervisning, Fagbokforlaget, 2008