Leksjon 6 - Hensyn ved publisering

HVOR VIKTIG ER DIN DIGITALE IDENTITET?

I dette blogginnlegget velger jeg å ta for meg temaet digital identitet. Si at jeg har en gutt i klassen som blir forsvarsminister. Han vil bli russ og så student om noen år. Hvordan kan jeg forberede han på sitt fremtidige liv? I forkant av dette vil jeg reflektere litt rundt ytringsfrihet, personvern og sosiale medier.

Nå kan alle publisere hva de vil på internett og i sosiale medier. Alle legger ut alt om alle virker det som. Hele verden som publikum er et tastetrykk unna. Norge er et demokratisk land, hvor alle har ytringsfrihet og rett til personvern. Dette er grunnleggende menneskerettigheter, men ikke helt ukomplisert å forholde seg til i et internett-samfunn. Ja, vi har ytringsfrihet, men den begrenses av retten til personvern.  

Når det gjelder retten til personvern, har det blitt en sedvane å bryte norsk lov. Det finnes ingen egne lover og regler for publisering på internett, så vi må bruke de lovene vi har som gjelder alle medier i Norge - Åndsverkloven§45c. For å forstå Åndsverkloven  må folket forstå det juridiske språket. Ord som samtykke, rettighetshavere, allmennhet og vernetid må være kjente begreper. Er folk flest klar over reglene for publisering på internett? 

Når jeg hører og ser hva folk publiserer, opplever jeg ofte at de aller fleste ikke er klar over reglene. Det er ikke sjelden at det etter endt fotballcup, ligger lagbilde av ungene på Facebook eller Instagram. Som forelder har ikke jeg blitt spurt om det er greit at det legges ut bilde av mitt barn. Jeg har ikke gitt mitt samtykke. Det har også skjedd at jeg etter å ha vært i festlig lag, har funnet bilde av meg selv på Facebook uten å vite om dette. Lovbrudd ? Ja ! Dette er noen eksempel fra min hverdag, men i tillegg kan vi høre om mange slike lovbrudd i media og blant ungdommene på skolen. I ungdomsskolehverdagen skjer slike lovbrudd oftere enn vi voksne klarer å følge med.  Mange begår overtramp uten at de selv er klar over det, fordi de ikke er kjent med reglene. Det er ikke lett i ettertid å lære opp befolkningen i disse reglene. Mange ser på det som finnes på internett som allemannseie, og tenker ikke i det hele tatt på opphavsrett.

Når en skal forberede ungdom på sitt fremtidige liv, er det viktig å fokusere på at de skal opparbeide seg en god digital identitet. Her er det snakk om summen av søketreff på en person når en søker opp en persons navn på internett. Det som kommer frem av bilder og opplysninger er da vedkommende sin digitale identitet. I dag er det viktig å passe på å fremstå på en ryddig og positiv måte. Alt som blir publisert om deg som person kan det være vanskelig å få slettet. Det er derfor viktig å beskytte seg selv mot farene i den digitale jungelen. Når du søker jobb, er det vanlig at arbeidsgiver googler deg, før din søknad i det hele tatt vurderes. Det som da kommer frem avgjør om arbeidsgiver ser deg som aktuell til jobben. Skal du få representere arbeidsgivers firma? Her mener jeg vi kommer til sakens kjerne. Ungdommene i dag må ta helt andre forhåndsregler enn ungdom for 20 år siden gjorde. I dag blir det liggende igjen digitale spor som kan følge deg livet ut. Som ungdomsskolelærer føler jeg at ungdom i dag er for lite bevisst på dette, og tenker lite på hva de foretar seg på nett og legger igjen av digitale spor. Festbilder, bilder med utfordrende positurer, sjikanerende kommentarer ol florerer på nettet. Dette er publikasjoner de kanskje ikke vil bli assosiert med i ettertid.

Når en ser hvordan voksne oppfører seg på sosiale medier og i mange tilfeller mangler nettvett, er det ikke like enkelt å være fordømmende overfor manglende kompetanse blant ungdom. I dagens internetsamfunn er det viktigere enn noen gang å lære ungene hvordan de skal oppføre seg. Det er viktig å kunne gi hyggelige kommentarer, ikke slenge med leppa. De unge må lære at det ikke er forskjell på å sitte bak en dataskjerm å snakke til noen, eller om personen står foran dem. Det de ikke kan si til en person ansikt til ansikt, skal de heller ikke formidle gjennom sosiale medier. I skolehverdagen møter vi ofte denne utfordringen. Når elevene kommer på skolen, møter de den de har vært ufine mot på nett ansikt til ansikt, og dette skaper ofte konflikter. Mobbing er uakseptabelt, men forskjellen fra tidligere er at det i langt større grad ikke lengre er noe barneskolefenomen. Mobbingen lever i beste velstand i sosiale medier, blogger ol.hos folk i alle aldre.

Både foreldre og lærere har et ansvar for å drive forebyggende og holdningsskapende arbeid blant ungdom når det gjelder digital dømmekraft. Dagens ungdom må forholde seg til den digitale verden, og det er derfor viktig å lære de hvordan dette skal foregå på en riktig måte. Å forby digital tilgang er ikke løsningen, det har kommet for å bli, og ungdommen må forholde seg til dette.

Kilder:

http://www.nrk.no/ytring/et-instagram-for-mye-1.11100043

http://www.folkebladet.no/meninger/sideblikk/article7923665.ece#.UeOxtLZ5kpE.facebook

http://www.tu.no/it/2013/10/13/skoler-har-ikke-lov-til-a-totalforby-mobiltelefoner

http://digitaldommekraft.no/

http://www.dubestemmer.no/

http://eu.fotolia.com/id/51495839

Regneark - leksjon 2

Regneark som digitalt verktøy i faget matematikk

Siden jeg dette skoleåret underviser i matematikk på 8.trinn, valgte jeg å lage et undervisningsopplegg i dette faget i temaet statistikk. Utfordringen i skolehverdagen er ofte å gi elevene praktiske oppgaver i faget, slik at det ikke blir bare oppgaver i boka som skal løses for å oppnå læringsmålene. Med en klassestørrelse på 28 elever er det å organisere praktiske oppgaver ofte en utfordring.

I læreplanen for matematikk valgte jeg å ta utgangspunkt i kompetansemålene i statistikk K06-matematikk

 «Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen»…

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne».

• gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk
• ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data, med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje.

Undervisningsopplegg:

Læringsmål:

·         Gjøre undersøkelser som skal presenteres ved hjelp av digitale diagram

·         Hente fakta ut av tabeller

·         Lese, tolke og lage ulike diagrammer digitalt¨

·         Finne median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde

·         Vite når man skal bruke ulike typer diagram

Rammer:

Før elevene får gjennomføre disse praktiske oppgavene, har de jobbet med kapitlet statistikk i læreboka, og begreper som median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde er gjennomgått på forhånd.

Elevene blir delt i 7 grupper – 4 elever på hver gruppe.

Elevene skal ut å gjennomføre undersøkelser og samle inn data som de skal presentere digitalt

Gruppene ble fordelt på 3 ulike oppgaver som de skulle løse – to og tre grupper fikk samme oppgaven.

Det var klarert på forhånd med de andre klassene og lærerne at elevene kunne komme rundt å spørre etter de opplysningene de trengte i de andre klassene på 8.trinn.

Klassen har to datarom med 15 datamaskiner på hvert rom tilgjengelig

Det er to lærere som har ansvaret for undervisningen i alle matematikktimene (4t pr uke).

Oppgaver:

1)      Undersøk og finn ut hvilke kjæledyr elevene i klasse 8a har.

2)      Undersøk og finn ut hvilke fritidsaktiviteter elevene i klasse 8a, 8b og 8c driver med.

3)      Undersøk og finn ut hvilken matrett elevene i 8a og 8c liker best.

1.      time:

Elevene blir delt inn i grupper, og hver gruppe får trekke oppgave. Læreren har laget lapper med oppgavenummer på forhånd.

Elevene setter seg sammen gruppevis, og planlegger hvordan de skal løse oppgaven. Hvem skal skrive? Hvordan skal de notere resultatene på en ryddig og oversiktlig måte?

Gjøre klart til innsamling av data

2.      time

Elevene beveger seg rundt for å samle inn data til oppgavene de skal presentere digitalt ved hjelp av Excel.

3.      time + 4.time

Hver gruppe samler seg rundt en datamaskin. Nå skal lage en digital presentasjon i Excel av dataene de fant. Både tabell og diagram skal være med.

Gruppene får utdelt et ark med kriterier for hva presentasjonen skal inneholde:

1)      Informasjonen dere har samlet, skal organiseres i en ryddig frekvenstabell. Husk rutenett.

2)      Lag et passende diagram for de dataene dere har samlet inn. Husk hvilke diagram som bør brukes til de ulike fremstillingene.

3)      Diagrammet skal ha:

-          Diagramtittel

-          Aksetitler

-          Farge på evt. søyler og grafer

4)      Finn gjennomsnitt, variasjonsbredde, typetall og median der dette er naturlig. Bruk kommandoer/ verktøy i Excel for å løse dette.

5.      time

Gruppene presenterer resultatene sine i klassen ved hjelp av prosjektør og pc. Her skal de forklare valgene de har gjort, og hvorfor de valgte de løsningene de gjorde.

Digital presentasjon av oppgave 1 i Excel:

 Undersøk og finn ut hvilke kjæledyr elevene i klasse 8A har:

Søylediagram:

·         I diagrammet er det 34 observasjoner. Dette kommer av at det var noen av elevene som hadde flere kjæledyr.

ARGUMENTER FOR UNDERRVISNINGSOPPLEGGET:

Regneark er et viktig verktøy i matematikkundervisningen på ungdomsskolen. På avgangseksamen (del 2) skal elevene vise ferdigheter i Excel. Å bruke regneark gir fin variasjon i matematikkarbeidet, og det er et flott verktøy når elevene skal produsere f.eks diagram og tabeller. Når elevene skal jobbe for å nå læringsmålene i temaet statistikk, er det viktig at de tar i bruk det digitale verktøyet Excel. Her får de virkelig se fine presentasjoner av observasjonene de har gjort, og det er arbeidsbesparende å lage diagram ved hjelp av Excel i stedet for å tegne med linjal og blyant. Dette er motiverende for elevene.

Det tar tid å lære og utforske dette verktøyet grundig. En fin start er å lage frekvenstabeller og øve seg på å lage ulike diagrammer. Her er det viktig å fokusere på hvilket diagram en skal bruke når. I oppgave 1 er det riktig å bruke søylediagram, siden det vi undersøker ikke er tall. Det er viktig at elevene etter hvert får prøve ut de ulike diagramtypene, og at de får prøve seg på ulike typer oppgaver.

Før de startet på oppgaven, fikk de kriteriene for hva som skulle være med på den digitale fremstillingen. Her kan en utvide etter hvert. I starten på 8.trinn fokuserte jeg på at rutenett på frekvenstabell, diagramtittel og aksetitler skulle være på plass. Gjennomsnitt, variasjonsbredde, typetall og median er gjennomgått på forhånd og jobbet med i oppgaver i læreboka. Nå skal elevene bruke Excel for å finne løsning på oppgavene.  

Excel har en del selvinstruerende moduler som elevene kan jobbe med på egen hånd som de kan bruke for å finne ut av de ulike mulighetene. I tillegg må læreren veilede elvene. I starten kan det være smart å gjøre noen oppgaver sammen med elevene, slik at vet hvordan de skal bruke dette verktøyet. Det er viktig at en ikke «gaper» for høyt på 8.trinn når det gjelder å oppnå ferdigheter og at elevene føler mestring, slik at de opplever Excel som et nyttig verktøy.

Når jeg skulle gjennomføre denne læringsprosessen, valgte jeg å ha flere grupper, med færre elever slik at det ble lettere for hver enkelt å engasjere seg på gruppa og ta ansvar. Med for mange på gruppa, er det lett at noen melder seg ut, og overlater jobben til de andre. Dette blir mer synlig på ei mindre gruppe. Elevene må også bestemmes seg for hvem som gjør hva på gruppa.

Å gjennomføre en slik læringsprosess gir variasjon til elevenes skolehverdag ved en pult. Her må de ut å gjøre noe, finne ut og registrere. Her får elevene lære ved å gjøre. En annen motivasjonsfaktor, er at det de undersøker handler om dem selv og klassekameratene.

Kilder:

Hagen, Carlson, Hake, Øberg: Tellus 8: Det norsk samlaget, 2007

http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=583858936

Regneark - leksjon 1

Oppgave: Finn tall fra Statistisk sentralbyrå du kan gjøre deg nytte av i sammenheng med et av fagene dine. Sett de inn i regneark og lag et diagram. Publiser diagrammet på bloggen din og forklar diagrammet ditt.

Her valgte jeg å gå inn på Kultur og fritid – Tro- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke

Som kjent har Kunnskapsløftet fokus på «å kunne regne» i alle fag. Vi forbinder Excel regneark først og fremst med regneark i matematikk, men regnearket har mange muligheter.  Det egner seg fint til å konkretisere tallmateriale i andre fag (grafisk fremstilling). I denne oppgaven brukte jeg faget Rle som eksempel.

Religiøst mangfold K06-Rle
·         diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn

Tro- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke 1.januar 2012

(Statistikken er basert på søknader til fylkesmennene fra tros – og livssynssamfunnene som søker om statstilskudd det enkelte år)

*omfatter bahai, hinduisme, jødedom, sikhisme og andre trosretninger

Av alle tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som får statstilskudd, har de kristne trossamfunnene flest medlemmer (56%).

Siden jeg har noe kjennskap til Excel som verktøy i matematikkfaget, syntes jeg det var greit å vise at dette er et fint verktøy i andre fag også. Når man skal bruke regneark som verktøy, er det viktig å legge til grunn at elevene skal lære grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og grunnleggende ferdigheter i regning.  Når en bruker diagram til å konkretisere tallene, er det lett å lese hva tallene betyr og kan være til stor hjelp for visuelt sterke elever.  Dette er noe jeg ikke har fokusert så mye på i egen undervisning, så dette ble en  tankevekker og noe å ta med seg i lærerverktøykassa ! 

Kilder:

http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf

http://www.udir.no/kl06/RLE1-01/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=-1654775316

Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendahl

Lyd

Målet for leksjonene i dette emnet er:

-         Å få grunnleggende forståelse av hva digital lyd er

-         Tilegne deg ferdigheter innen digital lydbehandling som setter deg i stand til å produsere digital lyd i flere spor, og fra flere kilder.

-         Å vite grunnleggende ting om spesielle hensyn og krav som gjelder når digital lyd du og elevene har produsert skal deles med andre over internett.

-         Å få selvtillit og kompetanse til senere å tørre å gå i gang med «lydproduksjoner» sammen med elevene.

I del 1 startet leksjonen med en del teknisk gjennomgang om hva lyd er, og hvordan lyd måles. Etter hvert kom jeg til punktet om digital lyd og ulike typer lydfiler. Navnene på noen av disse lydfilene har jeg sett og hørt om før, men nå fikk jeg virkelig forståelsen av hva de ulike filene stod for. Nyttig lærdom!  Neste punkt i leksjonen skulle sette meg i gang som lydprodusent. Som det stod skrevet der, ble det etter en stund en del «forståelsesbrytere» som kom på plass. Det var kjekt og lærerikt å jobbe seg gjennom leksjonen og prøve ut de ulike funksjonene når det gjelder lyd på pc.

Før jeg skulle starte med øveoppgavene om lydfiler, måtte jeg laste ned det riktige produksjonsutstyret. Audacity var programmet vi skulle bruke. Dette er et gratisprogram som lastes ned fra nett. Programmet har norsk språk i menyene, noe jeg synes er en fordel i dette arbeidet når det kommer til en del tekniske begrep. Synes ikke dette var noe problem når jeg fulgte «oppskriften» i leksjonen. Audacity var brukervennlig, og det var veldig greit med instruksjonsvideoene av Lars Carlson i Multimediabyrån. Veiledningen var tydelig og lett og følge.

I starten på leksjonen ble det gitt en del begrunnelser for hvorfor det skal brukes tid på lyd i DKL-studiet. Etter å ha jobbet meg gjennom leksjonen, var det ikke noe problem å forsvare dette. Dette er et godt redskap som vi kan bruke sammen med elevene, hvis det blir brukt på en hensiktsmessig måte. Det kan fungere som ekstra hjelpemiddel i en del undervisningssituasjoner også.

I arbeidet med lydfilene i øvingsoppgavene, ble læringskurven bratt igjen. Dette var skikkelig morsomt.

I første oppgave skulle jeg klippe vekk lange pauser og hosting i lydfila. Dette er et nyttig verktøy når elevene skal gjøre et opptak. Mindre stress og prestasjonsangst, når en enkelt kan redigere bort nølende pauser og ting som ikke skal være med. I neste oppgave skulle vi bytte om på rekkefølgen på det som er tatt opp. Dette er et reklameinnslag, der det er innlagt et musikkinnslag først i opptaket. Utfordringen her var å få musikkinnslag på begge sider av reklameinnslaget. Her valgte jeg å bruke klipp og lim funksjonen. I de siste to oppgavene fikk jeg bruk for rullegardinverktøyet effekter. Her brukte jeg ton inn og ton ut for fade inn og fade ut musikken etter et nyhetsinnslag. Man kan også bruke «omhyllingsverktøyet» som gir deg mer kontroll på lydstyrken. Under effekter kunne jeg også finne en funksjon som kalles forsterker, noe som gjorde at jeg kunne forsterke det svake partiet i en lydfil. Til slutt prøvde jeg å gjøre om stemmen til nyhetsoppleseren. Her markerte jeg området, og gikk på effekter for å endre tonehøyde. Her ble det mange prøvinger, og en del latter i heimen. Her kan man lage mye artig med elevene, hvis man for eksempel skal lage hørespill.

I del 2 ble det en grundig innføring i krav til filformat, filstørrelse og tidsavgrensning. Dette er kjempeviktig når lydfiler skal produseres på nett, og det skal være mulig for alle å laste de ned. Her ble det mange tips om hvordan filstørrelsen kan reduseres ved hjelp av stereo/mono, samplingsfrekvens og bitrate. Alle alternativer tar opp fordeler og ulemper i forhold til om du skal ha med musikk i lydfilen, eller bare tale. Tale tåler bedre å gå ned i kvalitet, enn musikk.

Etter hvert i leksjonen kom jeg inn på hvordan jeg kan ta opp i flere spor, og fra ulike kilder. Her var det også fokus på hvordan man skulle få tak i ulike lydfiler med musikk på en lovlig måte. Nå var det bare å hive seg ut i øvingsoppgavene. Lars Carlsons veiledning var nok en gang suveren som hjelpemiddel i denne øvingsfasen. Her ble jeg igjen utfordret på å forandre ulike lydfiler. Fikk en skikkelig a-ha opplevelse når jeg jobbet med å få det til å høres ut som om jeg forflyttet meg fra venstre mot høyre i rommet. Dette er skikkelig virkningsfult hvis man for eksempel skal lage radioteater. Her måtte jeg splitte de to lydfilene »Split stereo Track», under rullegardinmenyen til lydsporene. Ut i fra dette kunne jeg bruke omhyllingsverktøyet, som ligger som egen knapp på verktøylinja.

Til slutt i denne arbeidsprosessen spilte jeg inn en lyd, som skulle bli til noe helt annet. Her tok jeg i bruk effekt-rullegardina, og slo meg skikkelig løs. Lastet lydfilen opp studentmappa «Gjett lyden». Så nå er det bare å lure, folkens!

Etter å ha jobbet meg gjennom del 1 + 2 om lyd har jeg reflektert litt rundt det med bruk av lyd i læringssammenheng. Det er flere fordeler med å bruke digital lyd i skolen. I for eksempel elektronisk mappevurdering, bidrar lydfiler til et mer variert vurderingsgrunnlag. Når en driver med leseopplæring, kan lydopptak dokumentere hvordan eleven utvikler seg på dette området. Dette har jeg som lærer aldri prøvd, men ser at dette kan være en mulighet å gjennomføre i en klasse. Kan jo være ganske motiverende å lese inn en lydprøve i 1. klasse, for så å ta en ny i 4. klasse. Her vil elevene mest sannsynlig høre stor forskjell i egne prestasjoner og utvikling.

Når en skal lage en multimediapresentasjon, kan lyd brukes sammen med bilder og film. Her er det bare fantasien som stopper for når en kan bruke dette. I alle fag kan digitale ferdigheter bli en naturlig del, og hvis det gir merverdi i læringsarbeidet er dette et motiverende verktøy for elevene. I mange sammenhenger kan det være på sin plass å bytte ut papir og fargeblyanter, og prøve seg på en annen metode.

Et annet eksempel på dette er digital historiefortelling som for eksempel Photo-Story. Hvis elevene skal lage en fortelling, blir mennesker, steder og hendelser beskrevet gjennom bruk av tekst, bilde og lyd. Det å fortelle historier har en lang tradisjon i Norge. Nå kan elevene fortelle sin historie digitalt, og de kan kombineres med bilder og musikk. Her er det mange muligheter, og det er enkelt og raskt å produsere også.

Lyd kan også brukes for å gi tilpasset opplæring til elever med lærevansker. I denne sammenhengen har jeg sett dette verktøyet i bruk på den skolen jeg jobber. Her har elever som strever med å uttrykke seg skriftlig fått prøven på lydfil. De har fått spørsmålene lest opp, og de har lest inn svaret. Dette er også et nyttig hjelpemiddel for elever med synshemninger.

For å bruke digital lyd og lydbehandling i skolen, må nødvendig utstyr være på plass. Elevene trenger en datamaskin med lydkort, mikrofon, hodetelefon/høytalerer og et program for lydredigering. I disse leksjonene om lyd har jeg fått grundig innføring i Audacity, et program som er gratis og kan lastes ned fra internett. Dette programmet synes jeg er brukervennlig, og fult ut mulig å benytte seg av i skolesammenheng. Det er også viktig å lære elevene hvilke filtyper de skal bruke, slik at lydfilen de lager ikke blir for store.

Digital kompetanse kan betraktes som en sammensatt kompetanse, og vi må selvfølgelig se at bruken av digitale verktøy gjør nytte og gir merverdi når vi skal benytte digitale verktøy og arbeidsmåter i læringsarbeidet.

BILDEFORTELLING MED PICASA 3

Temaet for denne oppgaven var å lage ei bildefortelling med ei tidsramme på 2 – 2,5 min

Sommeren 2013 var jeg i Thailand sammen med familien. Dette var en ferietur med mange opplevelser og inntrykk, både når det gjelder kultur og natur. Bildene fra turen ble grunnlaget for denne bildefortellingen. Jeg valgte å bruke Picasa 3 som verktøy, og det var spennende å utforske ulike virkemidler i Picasa 3 når jeg kun hadde erfaring med Photostory som lignende verktøy fra før. Bildene ble tatt med mobilkamera, Samsung Galaxy S3 og LG optimus P990. Jeg valgte å redigere noen av bildene, og fikk frem en del spennende effekter når jeg lekte med å legge på ulike virkemidler. De fleste bildene gjorde jeg ikke noe med fordi de var så fine i seg selv, og jeg likte de slik de var.

Før bildebehandling lastet jeg ned Pixresizer, et bildetilpassingsprogram fra nett. Dette gjorde det enkelt å få alle bildene som skulle brukes i bildefortellingen i riktig størrelse. Dette er et selvinstruerende gratis-program som kan lastes ned fra mange ulike plasser. I oppgaven ble det opplyst om at alle bildene skulle ha størrelsen 1024x768. I dette bildebehandlingsprogrammet var dette en enkel sak, siden alle bildene kunne forandres samtidig.

Jeg valgte å legge tekst på noen av bildene for å fortelle hva som ble vist. «Holiday» med Scorpions ble valgt som bakgrunnsmusikk.

Å bruke bildefortelling i didaktisk arbeid kan være et nyttig hjelpemiddel. I følge udir skal digital kompetanse integreres i alle fag, og her er absolutt mulighetene til stede. Her kan elevene lære om fotografering, redigering av bilder, laste ned bilder fra internett, ulike virkemidler, legge til musikk, skrive tekst, beregne tidsbruk osv. , samtidig som de lager fortelling. For svake elever som har problemer med for eksempel å skrive en lang tekst, kan det å lage en bildefortelling være motiverende. Her kan de bruke bilder, musikk og korte kommentarer for å fortelle. Å gjennomføre bruk av bildefortelling i vanlig undervisning er godt mulig hvis forutsetningene er til stede. Elevene er avhengige av datamaskiner, fotoutstyr og en lærer som kan hjelpe de i prosessen. Selv om Picasa 3 er ganske selvinstruerende, er det viktig at de kan få korrekt veiledning underveis. Da jeg jobbet med min bildefortelling gikk tida fort, og det vil nok ta mer enn en skoletime og gjennomføre dette i en skoleklasse.

Her kommer min bildefortelling fra ferien i Thailand 2013: 

Samskriving i tekstdokument

I dette blogginnlegget vil jeg reflektere litt rundt en læringsprosess der IKT-støttet samskriving i tekstdokument er en sentral metode.Vil bruken av IKT  styrke eller svekke læringsprosessen? 

 Som norsklærer på 10.trinn er dette et aktuelt verktøy. Har ofte tenkt på hvordan jeg skal klare å motivere elevene til å skrive. Hvordan skal jeg få de til å synes det er gøy å forfatte en tekst? Hvordan skal jeg få de til å vise sitt beste? Hvordan skal jeg hjelpe de underveis, slik at de kan forbedre seg og ha en positiv utvikling i norsk skriftlig. 

Når det gjelder alle spørsmålene fra forrige avsnitt, kan kanskje samskriving i et tekstdokument i Google være til hjelp. Elevene liker å bruke pc, og det kan bli motiverende å lære noen nye verktøy på nett. Tekstskriving kan bli mer interessant med en gang.  Samarbeid, det å ha noen å diskutere med underveis, er en stor fordel for mange elever. Utfordringen blir jo å finne de riktige samarbeidspartnerne selvfølgelig, og samarbeidet må funke for at læringsprosessen skal bli god.

Med en slik samskrivingsprosess kan jeg som lærer følge elevenes tekst fra start til mål. Dette er prosessorientert skriving, og her kan jeg gi kontinuerlig tilbakemelding på det elevene har gjort og hva de skal gjøre fremover for å kunne utvikle teksten sin. 

Så lenge internettforbindelsen og maskinparken ved skolen er i orden, er det ikke noe i veien for å prøve seg på et slikt samskrivingsprosjekt i tekstskriving. Og læreren da selvfølgelig…….han må være klar til å ta med seg elevene på dette. Kompetanse og trygghet på området er viktig for at elevene skal lykkes og få ny kompetanse innen IKT.

 Kan jo ganske mye om tekstskriving fra før, men det er greit å kunne utvide metodikken, forhåpentligvis til noe lærerikt og motiverende for elevene J

Digitale bilder

Leksjon 1 om bilde, omhandlet hvordan et digitalt kamera fungerer, virkemiddel for hvordan man tar bedre bilder og hvordan man kan etterbehandle og publisere bildene. Dette er noe jeg alltid kunne tenkt meg å lært mer om, og ikke minst bli så trygg på dette at man kan bruke det i undervisningen med elevene. Her kunne læringskurven kun gå en vei....oppover.

For å prøve ut de ulike virkemidlene, tok jeg med kamera ut i det strålende høstværet for å finne motiv. Min datter ble med på mammas "fotosafari", og ble en del av motivet på bildene. Jeg brukte et kompaktkamera da jeg tok bildene (Panasonic DMC-F4, 12 megapiksler). Ingeborg fikk beskjed om å ta på noe med skrap farge (ikke blått), slik at hun ble fremhevet på bildene og seerne av bildene vil bli ledet mot motivet.

Motivet for bildet er Ingeborg som står å ser utover havet og Kristiansund by.

Første del av oppgaven var å ta et bilde i breddeformat der motivet er plassert på midten. Deretter tok jeg et nytt bilde, hvor jeg plasserte motivet til tredjedelsregelen. Personlig synes jeg bildet etter tredjedelsregelen ble mest spennende. Her ble det mer rom til   høyre for motivet, og en kan se mer av landskapet Ingeborg stå å ser på og er en del av. Det gir også en følelse av mer avstand.          

Her tok jeg i bruk Picasa for å beskjære bildet. Bildet ble beskjært til kvadratisk format, og dette synes jeg påvirker måten å oppfatte bildet på sett i forhold til midtstilling og tredjedelsregelen. Her kom hovedmotivet mer i fokus, og landskapet rundt blir ikke så fremtredende på bildet.







På de neste to bildene har jeg prøvd å ta bilde i litt andre perspektiv enn det som er mest vanlig. Til vanlig tar en bilde rett mot, eller litt ned mot motivet.

På det første bildet ble motivet undervinklet, det vil si jeg tok nedenfra og oppover. Når bildet er undervinklet, ser man hovedmotivet med himmelen som klar og ensartet bakgrunn. Undervinkling har også en forstørrende effekt, Ingeborg virker større på bildet enn hun er i virkeligheten. Motivet blir mer overveldende og dominerende.

På det andre bildet ble motivet overvinklet, altså tatt ovenfra og nedover. Motivet blir "sett ned på", og bildet gir mer følelse av oversikt. Her ser Ingeborg mindre ut enn hun er i virkeligheten.

Undervinkling og overvinkling, kalles også froske- og fugleperspektiv.



På de neste to bildene står Ingeborg med ansiktet vendt mot havet og byen, og ikke vendt mot kameraet. På det første bildet er ansiktet "klemt" opp mot rammen til bildet, og på det andre forsøkte jeg å få mer luft i blikkretningen. Dette synes jeg gjør bildet bedre og mer spennende, nå kan seeren av bildet ta del i hvor blikket fanger opp.

Lyset har mye å si for hvordan motivet blir fremhevet. Lyset kan falle fra ulike retninger, og skape mørke og lyse parti på motivet. På de neste tre bildene tok jeg bilde av fiskehjellene i Øksenvågen i medlys, sidelys og motlys.

Medlys
Her hadde jeg sola i ryggen, og motivet ble ganske jevnt opplyst. Personlig synes jeg dette ble et kjedelig bilde, motivet ble flatt og det ble ikke noe dybde i bildet. De gamle fiskehjellene kom ikke til sin rett.

Sidelys
Her kom motivet bedre frem, og det ble mer dybde i bildet. Her kommer størrelsen på fiskehjellene bedre frem, og man kan se bedre hvordan de virkelig fremstår  på svabergene.

Motlys
Her tok jeg bilde rett mot sola, noe som gjør at fiskehjellene får en glorie rundt seg, men mye av motivet ellers havner i skyggen. På dette motivet synes jeg dette ikke har noe å si, siden det ikke er for eksempel ansiktstrekk som skal komme frem. Her kan man uansett se hvordan motivet er, og motlyset gjør dette til et stilig bilde.



Bildeformat er det også viktig å tenke på når en skal ta et bilde. Hva passer best til motivet ? Her kan en velge mellom liggende og stående format. På bildene under tok jeg bilde av Kristiansund by i det fjerne, i liggende og stående format. Dette er et motiv som strekker seg i lengde, og liggende format passer nok best. I stående format blir det for mye sjø og himmel på bildet, og byen i det fjerne blir mindre i fokus.

Siste del av oppgaven var å finne et bilde på nettet og belyse hvilke virkemiddel som var tatt i bruk på dette,og hva har dette å si for hvordan man oppfatter bildet.

Siden det er høst, søkte jeg etter høstbilder og falt for dette bildet av et lønneblad. Bildet er tatt i motlys, og gir motivet en glorie. Lyssettingen skaper ikke mye skygge i dette tilfellet, og det kan nesten se ut som om sola skinner gjennom bladet og fremhever detaljene. Dette er et nærbilde, og en kan tydelig se bladnervene og konturene rundt bladet. Her kommer alle detaljene frem. Dette bildet er undervinklet, altså tatt nedenfra og oppover. Bladet har himmelen som ensartet bakgrunn, og dette gjør at detaljene i bladet kommer godt frem. Her er det ingen forstyrrende element som er med på å trekke oppmerksomheten vekk fra selve lønnebladet. Dette perspektivet er også med på å få  bladet til å se stort ut. Vi stå nedenfor og ser opp på det, og motivet blir dominerende. Bildet er hentet fra Bilde høst


Som jeg antydet i starten av dette blogginnlegget, så kunne læringskurven bare gå oppover i arbeid med dette temaet. Det har den virkelig gjort i dag. Utrolig lærerikt å prøve ut dette i praksis. Kompetanseplattformen for digital fotografering og digital bildebehandling har steget for min del !