HVOR VIKTIG ER DIN DIGITALE IDENTITET?
I dette blogginnlegget velger jeg å ta for meg
temaet digital identitet. Si at jeg har en gutt i klassen som blir
forsvarsminister. Han vil bli russ og så student om noen år. Hvordan kan jeg
forberede han på sitt fremtidige liv? I forkant av dette vil jeg reflektere
litt rundt ytringsfrihet, personvern og sosiale medier.
Nå kan alle publisere hva de vil på internett
og i sosiale medier. Alle legger ut alt om alle virker det som. Hele verden som publikum er et
tastetrykk unna. Norge er et demokratisk land, hvor alle har ytringsfrihet og
rett til personvern. Dette er grunnleggende menneskerettigheter, men ikke helt
ukomplisert å forholde seg til i et internett-samfunn. Ja, vi har
ytringsfrihet, men den begrenses av retten til personvern.
Når det gjelder retten til personvern, har det blitt
en sedvane å bryte norsk lov. Det finnes ingen egne lover og regler for publisering på internett, så vi må
bruke de lovene vi har som gjelder alle medier i Norge - Åndsverkloven§45c. For å forstå Åndsverkloven må folket forstå det
juridiske språket. Ord som samtykke, rettighetshavere, allmennhet og vernetid
må være kjente begreper. Er folk flest klar over reglene for publisering på
internett?
Når jeg hører og ser hva folk publiserer, opplever jeg ofte at de aller fleste ikke er klar over reglene. Det er ikke sjelden at det etter endt fotballcup, ligger lagbilde av ungene på Facebook eller Instagram. Som forelder har ikke jeg blitt spurt om det er greit at det legges ut bilde av mitt barn. Jeg har ikke gitt mitt samtykke. Det har også skjedd at jeg etter å ha vært i festlig lag, har funnet bilde av meg selv på Facebook uten å vite om dette. Lovbrudd ? Ja ! Dette er noen eksempel fra min hverdag, men i tillegg kan vi høre om mange slike lovbrudd i media og blant ungdommene på skolen. I ungdomsskolehverdagen skjer slike lovbrudd oftere enn vi voksne klarer å følge med. Mange begår overtramp uten at de selv er klar over det, fordi de ikke er kjent med reglene. Det er ikke lett i ettertid å lære opp befolkningen i disse reglene. Mange ser på det som finnes på internett som allemannseie, og tenker ikke i det hele tatt på opphavsrett.
Når jeg hører og ser hva folk publiserer, opplever jeg ofte at de aller fleste ikke er klar over reglene. Det er ikke sjelden at det etter endt fotballcup, ligger lagbilde av ungene på Facebook eller Instagram. Som forelder har ikke jeg blitt spurt om det er greit at det legges ut bilde av mitt barn. Jeg har ikke gitt mitt samtykke. Det har også skjedd at jeg etter å ha vært i festlig lag, har funnet bilde av meg selv på Facebook uten å vite om dette. Lovbrudd ? Ja ! Dette er noen eksempel fra min hverdag, men i tillegg kan vi høre om mange slike lovbrudd i media og blant ungdommene på skolen. I ungdomsskolehverdagen skjer slike lovbrudd oftere enn vi voksne klarer å følge med. Mange begår overtramp uten at de selv er klar over det, fordi de ikke er kjent med reglene. Det er ikke lett i ettertid å lære opp befolkningen i disse reglene. Mange ser på det som finnes på internett som allemannseie, og tenker ikke i det hele tatt på opphavsrett.
Når en skal forberede ungdom på sitt fremtidige liv,
er det viktig å fokusere på at de skal opparbeide seg en god digital identitet.
Her er det snakk om summen av søketreff på en person når en søker opp en
persons navn på internett. Det som kommer frem av bilder og opplysninger er da
vedkommende sin digitale identitet. I dag er det viktig å passe på å fremstå på
en ryddig og positiv måte. Alt som blir publisert om deg som person kan det
være vanskelig å få slettet. Det er derfor viktig å beskytte seg selv mot
farene i den digitale jungelen. Når du søker jobb, er det vanlig at
arbeidsgiver googler deg, før din søknad i det hele tatt vurderes. Det som da
kommer frem avgjør om arbeidsgiver ser deg som aktuell til jobben. Skal du få
representere arbeidsgivers firma? Her mener jeg vi kommer til sakens kjerne.
Ungdommene i dag må ta helt andre forhåndsregler enn ungdom for 20 år siden
gjorde. I dag blir det liggende igjen digitale spor som kan følge deg livet ut.
Som ungdomsskolelærer føler jeg at ungdom i dag er for lite bevisst på dette,
og tenker lite på hva de foretar seg på nett og legger igjen av digitale spor.
Festbilder, bilder med utfordrende positurer, sjikanerende kommentarer ol
florerer på nettet. Dette er publikasjoner de kanskje ikke vil bli assosiert
med i ettertid.
Når en ser hvordan voksne oppfører seg på sosiale
medier og i mange tilfeller mangler nettvett, er det ikke like enkelt å være
fordømmende overfor manglende kompetanse blant ungdom. I dagens
internetsamfunn er det viktigere enn noen gang å lære ungene hvordan de skal
oppføre seg. Det er viktig å kunne gi hyggelige kommentarer, ikke slenge med
leppa. De unge må lære at det ikke er forskjell på å sitte bak en dataskjerm å
snakke til noen, eller om personen står foran dem. Det de ikke kan si til en
person ansikt til ansikt, skal de heller ikke formidle gjennom sosiale medier. I
skolehverdagen møter vi ofte denne utfordringen. Når elevene kommer på skolen,
møter de den de har vært ufine mot på nett ansikt til ansikt, og dette skaper
ofte konflikter. Mobbing er uakseptabelt, men forskjellen fra tidligere er at
det i langt større grad ikke lengre er noe barneskolefenomen. Mobbingen lever
i beste velstand i sosiale medier, blogger ol.hos folk i alle aldre.
Både foreldre og lærere har et ansvar for å drive
forebyggende og holdningsskapende arbeid blant ungdom når det gjelder digital
dømmekraft. Dagens ungdom må forholde seg til den digitale verden, og det er
derfor viktig å lære de hvordan dette skal foregå på en riktig måte. Å forby
digital tilgang er ikke løsningen, det har kommet for å bli, og ungdommen må
forholde seg til dette.
Kilder: