Prezi - tankekart som metode i læring

Bruk av tankekart som metode i læring 

Hva er tankekart ?

Tankekart er en teknikk for idemyldring som går ut på å skrive et ord eller begrep på midten av et ark (eller en tavle) og så skrive ideer rundt det sentrale etter assosiasjon. Etter hvert trekker deltakerne forbindelser mellom ulike ord og ideer. Det er en måte å anskueliggjøre en ikke-linær struktur på ideene på, som om de er i et landskap. (Øgrim, Johannesen, Giæver, Bjarnø, 2008:47)

Har som lærer brukt en del tankekart i undervisningen, og har sett at mange elever har stor nytte av denne metoden. Dette er en fin visuell fremstilling av lærestoffet, og mange har nytte av å ta i bruk flere sanser for å tilegne seg kunnskap. Å bruke tankekart er også en fin måte å variere elevenes kunnskapsbygging på. Når skal en benytte tankekart som metode? Som lærer har jeg ofte brukt det for å sjekke elevenes forkunnskaper, gjerne felles på tavla. Etter å ha laget et undervisningsopplegg med tankekart som metode, ser jeg at dette er en fin måte å strukturere kunnskap og opplysninger på.

Nedenfor kan dere se min bruk av tankekart, etter at jeg benyttet dette som metode når elever på 10.trinn skulle lære om hellige steder, hus og tekster i de 5 største verdensreligionene. Etter å ha systematisert i tankekart, synes jeg det ble veldig greit å holde styr på de ulike opplysningene og knytte de til den enkelte religion.

Læringssyn ved bruk av tankekart

I pensum er Jonassen, Novak og Buzan nevnt som personer som har vært opptatt av tankekart som tenkeverktøy. De står for en kognitiv og/ eller konstruktivistisk tilnærming til læring, og felles for alle tre er at de er opptatt av det som skjer i hjernen når vi lærer, og hjernens aktivitet i læringsprosessen finner støtte i visuelle fremstillinger av kunnskap.

I leksjonen om tankekart og tenkeverktøy, får jeg innblikk i hva tre sentrale personer har forsket på, funnet ut og ment om dette temaet. Når jeg leste dette fikk jeg  noen ideer og argumenter for å ta i bruk tankekart i egen læring fra Jonassen. Han mener at tankeverktøy gjør elevene i stand til å lage sin egen kunnskapsstruktur i hjernen, og at kunnskapen dermed sitter lenger. Det å ha "knagger" å henge kunnskapen på har jeg selv erfart er viktig for elevene. Jonassen, sammen med Novak, kritiserer pugging/ reproduksjon av kunnskap som ofte er en tradisjonell læringsmetode i skolen. Novak sier at problemet med pugging, er at læringen blir trigget til langtidsminnet, uten at tidligere kunnskap settes i sving og resystematiseres. Pugget kunnskap blir dermed lettere glemt og det er vanskeligere å få til en justering av feil kunnskaper. Som lærer i dagens skole ser enn dette problemet når elevene pugger noe. Forståelsen er ofte  ikke til stede, og de får ofte problemer med å sette det de har lært i sammenheng med annen nyttig kunskap. Å huske noe en ikke forstår og kan sette i en sammneheng er ikke enkelt ! Det å ha en visuell støtte når en skal lære noe, er veldig nyttig for mange elever.

Prezi er et presentasjonsverktøy, og kan brukes som et annerledes alternativ til powerpoint. Dette programmet har egenskaper som gjør det godt egnet til å lage tankekart og andre fremstillinger av kunnskap. Når objektene er lagt på arbeidsflaten kan det legges lenker fra objekt til objekt. Dette gir innholdet en bestemt rekkefølge og tankekartet blir en presentasjon.


Etter å ha laget en presentasjon i Prezi, må jeg innrømme at Powerpoint blir en smule kjedelig i forhold. Her var det mange fine effekter og utforminger til bruk i ulike sammenhenger. Dette må vel være ganske motiverende for elevene også ?


I denne presentasjonen brukte jeg Prezi for å presentere undervisningsopplegget som jeg laget om tankekart. Her tok jeg tak i verdensreligionene, og laget et undervisningsopplegg på 10.trinn. Målgruppa for første del av presentasjonen var elevene, og siste del var rettet mot kolleger, medstudenter, andre lærere osv, der de didaktiske argumentene skulle komme frem.


Ta en titt !

Prezi - 5 verdensreligioner



Kilder:
Prezi: http://prezi.com/your/

Waale, Ragnhild og Wiik, Pål: Under samme himmel 3; Cappelen, Oslo 2007

Albertine Aaberge, Tankekart som tenkeverktøy ­ DKL102 våren 2013

Øgrim, Johannesen, Giæver, Bjarnø, DidIKTikk - Digital kompetanse i praktisk undervisning, Fagbokforlaget, 2008

Tankekart

Digitale tankekart eller tankekart på papir?

Jeg ser  både fordeler og ulemper med tankekart digitalt.

Fordeler:

• -          Elevene kan samarbeide og idemyldre lokalt på egen maskin, eller ha digitalt samarbeid over nett
•             Variasjon i læringsmetode
•             Kan enkelt redigeres
• -          Lett å utvide og endre på hvis en trenger mer plass
• -          Slipper å «rote bort» arket
• -          Kan lett ta en sikkerhetskopi
• -          Flere valgmuligheter, for eksempel legge inn ikon, multimediaklipp, hyperlenker osv

Ulemper:

• -          Trenger tilgang til pc og internett.
• -          Lærer må ha tilstrekkelig digital kompetanse.
• -          Tidkrevende – en må sette seg inn i de nødvendige programmene.
• -          Ustabilt internett og dårlig maskinpark kan forstyrre læringsprosessen.

Nedenfor kan dere se min bruk av tankekart, etter at jeg benyttet dette som metode når elever på 10.trinn skulle lære om hellige steder, hus og tekster i de 5 største verdensreligionene. Etter å ha systematisert i tankekart, synes jeg det ble veldig greit å holde styr på de ulike opplysningene og knytte de til den enkelte religion.

Kilder: 

Albertine Aaberge, Tankekart som tenkeverktøy ­ DKL102 våren 2013

Øgrim, Johannesen, Giæver, Bjarnø, DidIKTikk - Digital kompetanse i praktisk undervisning, Fagbokforlaget, 2008

Sosiale Web 2.0: PLN og digital identitet

I dette delemnet har jeg lest om Sosiale Web2.0 og gått nærmere inn på Personlig Læringsnettverk (PLN). Digital identitet henger sammen med PLN, og dette har jeg prøvd å reflektere rundt i dette blogginnlegget.

Hva er et PLN?

Et PLN består av et sett av verktøy, strategier og metoder for å lære, typisk i nettverk sammen med andre. Et PLN er personlig og kan variere for hver enkelt person. Sosiale medier, samskrivingsverktøy, samhandlingsverktøy og informasjonshåndteringssystemer er noen eksempler på verktøy som kan være sentrale i et PLN. Et PLN endres over tid, både innholdsmessig og med tanke på bruk av verktøy, informasjonskilder og personer i nettverkene.(PLN)

Hva er digital identitet?

Det er hvordan vi fremstiller oss selv på internett. Digital identitet handler altså om hvordan du markedsfører deg på nettet. Hvordan du oppdaterer din status på for eksempel Facebook, hvilke bilder du velger å publisere og hvordan du kommenterer andre innlegg eller personer, er med på å forme din digitale identitet.

PLN

Mitt PLN har forandret seg over tid, etter som mine behov har forandret seg og jeg i tillegg har blitt kjent med nye sosiale medier. Jeg har nå flere typer PLN. Etter at jeg startet på studiet DKL101, ble jeg medlem av et nytt læringsnettverk, G+. Dette er et sosialt nettverk, der jeg kan følge sider og personer, og delta i diskusjoner. Samtidig opprettet jeg min egen studieblogg, der jeg mottar kommentarer fra medstudenter og deler nye innlegg på G+. Hangout ble flittig brukt under gruppeoppgaven, for å diskutere hvordan den skulle løses. Denne blir også benyttet for å stille spørsmål til veilederne på studiet. En annen del av mitt PLN er Facebook og Instagram. På Facebook følger jeg personer og sider, og deltar i diskusjoner. Her er jeg også medlem i mindre lukkede grupper, der en kan kommunisere om mer interne saker. På Instagram legger jeg ut bilder, mottar og gir kommentarer til andres bilder. Google dokumenter har også blitt en del av mitt personlige læringsnettverk. I oppgaveskriving på studiet blir dette benyttet, og vi som er på gruppe kan redigere dokumentet samtidig.

Etter hvert som jeg har utvidet mitt PLN gjennom årene, ser jeg at det dukker opp nye metoder og strategier for å lære. Jeg ønsker nå å ta i bruk medier som gir meg noe igjen. Den faglige samtalen er som oftest åpen, og jeg får ta del i ressurser som er nyttig for det jeg jobber med. Lenker og artikler blir delt, og gode ideer og tanker dukker opp. Det er viktig å fortsette å dele og få nye samarbeidspartnere. I tillegg kan en jobbe mer effektivt, fordi man får fort svar på ting en lurer på, og informasjonen når deg på kort tid. For å lære mer, er det viktig å kunne ta i bruk flere informasjonskilder.

For å ivareta min egen digitale identitet, er det viktig å være bevisst på hvordan jeg fremstår på internett. Jeg ønsker å fremstå som en interessant person på nettet, uten å utlevere for mye av privatlivet. Alt som blir publisert om deg som person kan det være vanskelig å få slettet. Det er derfor viktig å beskytte seg selv mot farene i den digitale jungelen. I dag må en ta helt andre forhåndsregler enn for 20 år siden. Ved å bruke sosiale media på en fornuftig måte, mener jeg selv jeg kan bygge opp en digital identitet, der jeg fremstår som en profesjonell person.

Hvordan kan jeg som lærer legge til rette for elevens PLN og deres forståelse av sin digitale identitet?

I dag blir det liggende igjen digitale spor som kan følge deg livet ut. Som ungdomsskolelærer føler jeg at ungdom i dag er for lite bevisst på dette, og tenker lite på hva de foretar seg på nett og legger igjen av digitale spor. Før lærte elevene i et lukket samfunn – det var læreboka og læreren. I dag er elevene en del av et åpent samfunn, der elevene kan lære gjennom andre medier, og de har alle et personlig læringsnettverk. De er alle brukere av forskjellige sosiale medier, og delingskulturen er en naturlig del av deres hverdag.

Mange lærere og skoler velger å stenge sosiale medier ut av skolen fordi de oppleves som forstyrrende på undervisningen. Her var det interessant å lese i om Liv Marie Schou, som har gått motsatt vei, og tatt Facebook inn som en læringsarena. Skal elevene få en fornuftig bruk av PLN i skolesammenheng, synes jeg det er viktig at de ser nytten av de ulike nettverkene. Som lærer har en dermed større mulighet til å «treffe» flere elever. Både foreldre og lærere har et ansvar for å drive forebyggende og holdningsskapende arbeid blant ungdom når det gjelder digital dømmekraft og utvikling av egen digital identitet. Det finnes mange fine nettressurser som kan brukes i undervisningen i skolen. Nettstedet Du bestemmer.no (Du bestemmer )og Digital dømmekraft.no (Digital dømmekraft) har mange fine eksempler, filmer og spørsmål som får barn og ungdom til å reflektere rundt dette temaet. Det er viktig å få elevene til å forstå og gi dem innsikt i hvilke krefter de leker med, når de publiserer noe på nett. Å forby digital tilgang er ikke løsningen, det har kommet for å bli og ungdommen må forholde seg til dette

PLN og digital identitet henger sammen, fordi det er vår digitale identitet som legger igjen spor på de sosiale mediene og andre nettsteder vi velger å registrere oss i. Vi legger igjen spor over alt, og det er viktig å ta bevisste valg på hvilke spor en velger å legge igjen og hvilken digital identitet vi bygger for oss selv. Dette er også viktig for alle ungdommers fremtid, og det er viktig at de tar ansvar for den i møtet med den digitale verden nå!

Kilder:

Krokan, Arne: Smart læring, kap 3.Hentet 21.januar fra http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2012/Smartlring/

PLN – prosjektblogg. Hentet 21.01 fra http://plnprosjekt.blogspot.no/2012/08/ditt-eget-personlige-lringsnettverk.html)

Carina – studieblogg. Hentet 21.01 fra  http://carinalstudiebloggdkl.blogspot.no/

Du bestemmer. Hentet 21.01 fra http://www.dubestemmer.no/

Digital dømmekraft. Hentet 21.01 fra http://digitaldommekraft.no/