BILDEFORTELLING MED PICASA 3

Temaet for denne oppgaven var å lage ei bildefortelling med ei tidsramme på 2 – 2,5 min

Sommeren 2013 var jeg i Thailand sammen med familien. Dette var en ferietur med mange opplevelser og inntrykk, både når det gjelder kultur og natur. Bildene fra turen ble grunnlaget for denne bildefortellingen. Jeg valgte å bruke Picasa 3 som verktøy, og det var spennende å utforske ulike virkemidler i Picasa 3 når jeg kun hadde erfaring med Photostory som lignende verktøy fra før. Bildene ble tatt med mobilkamera, Samsung Galaxy S3 og LG optimus P990. Jeg valgte å redigere noen av bildene, og fikk frem en del spennende effekter når jeg lekte med å legge på ulike virkemidler. De fleste bildene gjorde jeg ikke noe med fordi de var så fine i seg selv, og jeg likte de slik de var.

Før bildebehandling lastet jeg ned Pixresizer, et bildetilpassingsprogram fra nett. Dette gjorde det enkelt å få alle bildene som skulle brukes i bildefortellingen i riktig størrelse. Dette er et selvinstruerende gratis-program som kan lastes ned fra mange ulike plasser. I oppgaven ble det opplyst om at alle bildene skulle ha størrelsen 1024x768. I dette bildebehandlingsprogrammet var dette en enkel sak, siden alle bildene kunne forandres samtidig.

Jeg valgte å legge tekst på noen av bildene for å fortelle hva som ble vist. «Holiday» med Scorpions ble valgt som bakgrunnsmusikk.

Å bruke bildefortelling i didaktisk arbeid kan være et nyttig hjelpemiddel. I følge udir skal digital kompetanse integreres i alle fag, og her er absolutt mulighetene til stede. Her kan elevene lære om fotografering, redigering av bilder, laste ned bilder fra internett, ulike virkemidler, legge til musikk, skrive tekst, beregne tidsbruk osv. , samtidig som de lager fortelling. For svake elever som har problemer med for eksempel å skrive en lang tekst, kan det å lage en bildefortelling være motiverende. Her kan de bruke bilder, musikk og korte kommentarer for å fortelle. Å gjennomføre bruk av bildefortelling i vanlig undervisning er godt mulig hvis forutsetningene er til stede. Elevene er avhengige av datamaskiner, fotoutstyr og en lærer som kan hjelpe de i prosessen. Selv om Picasa 3 er ganske selvinstruerende, er det viktig at de kan få korrekt veiledning underveis. Da jeg jobbet med min bildefortelling gikk tida fort, og det vil nok ta mer enn en skoletime og gjennomføre dette i en skoleklasse.

Her kommer min bildefortelling fra ferien i Thailand 2013: 

Samskriving i tekstdokument

I dette blogginnlegget vil jeg reflektere litt rundt en læringsprosess der IKT-støttet samskriving i tekstdokument er en sentral metode.Vil bruken av IKT  styrke eller svekke læringsprosessen? 

 Som norsklærer på 10.trinn er dette et aktuelt verktøy. Har ofte tenkt på hvordan jeg skal klare å motivere elevene til å skrive. Hvordan skal jeg få de til å synes det er gøy å forfatte en tekst? Hvordan skal jeg få de til å vise sitt beste? Hvordan skal jeg hjelpe de underveis, slik at de kan forbedre seg og ha en positiv utvikling i norsk skriftlig. 

Når det gjelder alle spørsmålene fra forrige avsnitt, kan kanskje samskriving i et tekstdokument i Google være til hjelp. Elevene liker å bruke pc, og det kan bli motiverende å lære noen nye verktøy på nett. Tekstskriving kan bli mer interessant med en gang.  Samarbeid, det å ha noen å diskutere med underveis, er en stor fordel for mange elever. Utfordringen blir jo å finne de riktige samarbeidspartnerne selvfølgelig, og samarbeidet må funke for at læringsprosessen skal bli god.

Med en slik samskrivingsprosess kan jeg som lærer følge elevenes tekst fra start til mål. Dette er prosessorientert skriving, og her kan jeg gi kontinuerlig tilbakemelding på det elevene har gjort og hva de skal gjøre fremover for å kunne utvikle teksten sin. 

Så lenge internettforbindelsen og maskinparken ved skolen er i orden, er det ikke noe i veien for å prøve seg på et slikt samskrivingsprosjekt i tekstskriving. Og læreren da selvfølgelig…….han må være klar til å ta med seg elevene på dette. Kompetanse og trygghet på området er viktig for at elevene skal lykkes og få ny kompetanse innen IKT.

 Kan jo ganske mye om tekstskriving fra før, men det er greit å kunne utvide metodikken, forhåpentligvis til noe lærerikt og motiverende for elevene J

Digitale bilder

Leksjon 1 om bilde, omhandlet hvordan et digitalt kamera fungerer, virkemiddel for hvordan man tar bedre bilder og hvordan man kan etterbehandle og publisere bildene. Dette er noe jeg alltid kunne tenkt meg å lært mer om, og ikke minst bli så trygg på dette at man kan bruke det i undervisningen med elevene. Her kunne læringskurven kun gå en vei....oppover.

For å prøve ut de ulike virkemidlene, tok jeg med kamera ut i det strålende høstværet for å finne motiv. Min datter ble med på mammas "fotosafari", og ble en del av motivet på bildene. Jeg brukte et kompaktkamera da jeg tok bildene (Panasonic DMC-F4, 12 megapiksler). Ingeborg fikk beskjed om å ta på noe med skrap farge (ikke blått), slik at hun ble fremhevet på bildene og seerne av bildene vil bli ledet mot motivet.

Motivet for bildet er Ingeborg som står å ser utover havet og Kristiansund by.

Første del av oppgaven var å ta et bilde i breddeformat der motivet er plassert på midten. Deretter tok jeg et nytt bilde, hvor jeg plasserte motivet til tredjedelsregelen. Personlig synes jeg bildet etter tredjedelsregelen ble mest spennende. Her ble det mer rom til   høyre for motivet, og en kan se mer av landskapet Ingeborg stå å ser på og er en del av. Det gir også en følelse av mer avstand.          

Her tok jeg i bruk Picasa for å beskjære bildet. Bildet ble beskjært til kvadratisk format, og dette synes jeg påvirker måten å oppfatte bildet på sett i forhold til midtstilling og tredjedelsregelen. Her kom hovedmotivet mer i fokus, og landskapet rundt blir ikke så fremtredende på bildet.







På de neste to bildene har jeg prøvd å ta bilde i litt andre perspektiv enn det som er mest vanlig. Til vanlig tar en bilde rett mot, eller litt ned mot motivet.

På det første bildet ble motivet undervinklet, det vil si jeg tok nedenfra og oppover. Når bildet er undervinklet, ser man hovedmotivet med himmelen som klar og ensartet bakgrunn. Undervinkling har også en forstørrende effekt, Ingeborg virker større på bildet enn hun er i virkeligheten. Motivet blir mer overveldende og dominerende.

På det andre bildet ble motivet overvinklet, altså tatt ovenfra og nedover. Motivet blir "sett ned på", og bildet gir mer følelse av oversikt. Her ser Ingeborg mindre ut enn hun er i virkeligheten.

Undervinkling og overvinkling, kalles også froske- og fugleperspektiv.



På de neste to bildene står Ingeborg med ansiktet vendt mot havet og byen, og ikke vendt mot kameraet. På det første bildet er ansiktet "klemt" opp mot rammen til bildet, og på det andre forsøkte jeg å få mer luft i blikkretningen. Dette synes jeg gjør bildet bedre og mer spennende, nå kan seeren av bildet ta del i hvor blikket fanger opp.

Lyset har mye å si for hvordan motivet blir fremhevet. Lyset kan falle fra ulike retninger, og skape mørke og lyse parti på motivet. På de neste tre bildene tok jeg bilde av fiskehjellene i Øksenvågen i medlys, sidelys og motlys.

Medlys
Her hadde jeg sola i ryggen, og motivet ble ganske jevnt opplyst. Personlig synes jeg dette ble et kjedelig bilde, motivet ble flatt og det ble ikke noe dybde i bildet. De gamle fiskehjellene kom ikke til sin rett.

Sidelys
Her kom motivet bedre frem, og det ble mer dybde i bildet. Her kommer størrelsen på fiskehjellene bedre frem, og man kan se bedre hvordan de virkelig fremstår  på svabergene.

Motlys
Her tok jeg bilde rett mot sola, noe som gjør at fiskehjellene får en glorie rundt seg, men mye av motivet ellers havner i skyggen. På dette motivet synes jeg dette ikke har noe å si, siden det ikke er for eksempel ansiktstrekk som skal komme frem. Her kan man uansett se hvordan motivet er, og motlyset gjør dette til et stilig bilde.



Bildeformat er det også viktig å tenke på når en skal ta et bilde. Hva passer best til motivet ? Her kan en velge mellom liggende og stående format. På bildene under tok jeg bilde av Kristiansund by i det fjerne, i liggende og stående format. Dette er et motiv som strekker seg i lengde, og liggende format passer nok best. I stående format blir det for mye sjø og himmel på bildet, og byen i det fjerne blir mindre i fokus.

Siste del av oppgaven var å finne et bilde på nettet og belyse hvilke virkemiddel som var tatt i bruk på dette,og hva har dette å si for hvordan man oppfatter bildet.

Siden det er høst, søkte jeg etter høstbilder og falt for dette bildet av et lønneblad. Bildet er tatt i motlys, og gir motivet en glorie. Lyssettingen skaper ikke mye skygge i dette tilfellet, og det kan nesten se ut som om sola skinner gjennom bladet og fremhever detaljene. Dette er et nærbilde, og en kan tydelig se bladnervene og konturene rundt bladet. Her kommer alle detaljene frem. Dette bildet er undervinklet, altså tatt nedenfra og oppover. Bladet har himmelen som ensartet bakgrunn, og dette gjør at detaljene i bladet kommer godt frem. Her er det ingen forstyrrende element som er med på å trekke oppmerksomheten vekk fra selve lønnebladet. Dette perspektivet er også med på å få  bladet til å se stort ut. Vi stå nedenfor og ser opp på det, og motivet blir dominerende. Bildet er hentet fra Bilde høst


Som jeg antydet i starten av dette blogginnlegget, så kunne læringskurven bare gå oppover i arbeid med dette temaet. Det har den virkelig gjort i dag. Utrolig lærerikt å prøve ut dette i praksis. Kompetanseplattformen for digital fotografering og digital bildebehandling har steget for min del !