SUGA MITRAS NYE EKSPIREMENTERING I EGENLÆRING

Etter at jeg har sett Sugata Mitra på film, skulle jeg lage et refleksjonsnotat på bloggen der jeg skulle tenke igjennom hva jeg kan endre i min undervisning. Hvilke endringer kan jeg gjøre i mitt klasserom?

Filmen viser barn fra New Delhi, Sør Afrika og Italia som fikk selvinstruerende oppgaver hvor de skulle bruke web for å løse disse. Elevene og læreren snakket ikke samme språk, men elevene klarte å løse oppgavene likevel. Dette var en film om egenlæring blant elever. Forskeren Suga Mitra sa i filmen at barna kan forske og lære på egenhånd. Barna lærte det de ønsket å lære. Er de interessert, så skjer læring. De lærte ikke bare av læreren og på egenhånd, men gjennom samarbeid, diskusjon og erfaringsdeling på grupper, lærte de av hverandre.

Som lærer var det mye i denne filmen jeg kan ta med meg tilbake til eget klasserom. Det første jeg tenkte, er at jeg er alt for rask med å komme med svaret hvis elevene lurer på noe. Det er viktig at elevene selv får utforske og prøve å finne svaret selv. Her må jeg være flinkere å veilede de inn på rett spor. Hvor kan de lete? Hvilke nettsider kan de gå inn på?  Årsaken til at fasitsvaret kommer for fort, tror jeg er fordi jeg vil spare tid. Elevene har ikke tilgang til datamaskiner hele tiden, og når klassen er på datarommet er det om å gjøre å få gjort flest mulig oppgaver når en først er der. Her er det nok viktig å legge til rette slik at de får mer tid til å reflektere og lete etter svar på de oppgavene de får. De fleste elevene har smart-telefoner med internett-tilgang. Det er kanskje en ide å la de benytte disse i større grad for å løse oppgavene? Ved at elevene får forske mer rundt svarene sine og lete på internett, får de også en mer aktiv rolle i produksjon av egen kunnskap.

Når elevene skal samarbeide, deler jeg de ofte inn i par. Filmen viser at det skjer bedre læring når elevene er flere på ei gruppe. I egen lærerpraksis er jeg for dårlig til  å bruke større grupper, og har nok en fobi mot dette fordi det fort blir mye støy og at mange elever melder seg ut av arbeidet med oppgavene. Det er vel på tide å gi de en sjanse, og ikke minst meg selv, for å se om dette kanskje fungerer bedre rundt en datamaskin. Samarbeid og diskusjon gir læring, og det er også nyttig å kunne hente ideer fra andre grupper som en kan ta med seg i sin egen læring Her må jeg innrømme at jeg er alt for streng. Elevene får for det oftest beskjed om å holde seg til sin egen gruppe. Her må en kanskje snu på praksisen, og ikke tenke på det som negativt at de ser hverandres ideer. Det viktig at elevene kan dele kunnskap og erfaringer, og se på det de finner ut som «vårt» arbeid, i stedet for å se på det som «mitt». De lærer av å se hva andre har funnet ut.

Denne filmen gav meg mange ideer som jeg kan ta med meg inn i egen undervisning, men det krever at jeg slipper meg mer «løs», og ikke tenker på hva som kan gå galt. Ser at det er viktig å gi de en sjanse til å samarbeide mer og forske på egenhånd. Som filmen viste, kan dette gi en god læringseffekt.

Men spørsmålet blir vel som Arne Krokan har skrevet i artikkelen «Oppvekst i det digitale nettsamfunnet»:

Ett av spørsmålene er vel om vi tør å gjøre noe slikt i praksis, fordi dette også vil endre lærerens rolle i læreprosessen. Læreren blir ikke lenger den som sitter med «svaret» på oppgaven og den som stiller spørsmålet, men den som bidrar med kloke råd om samspill og arbeidsdeling i gruppa som skal løse oppgaven, med kompetanse i vurdering av ulike kilder og bruken av kildene i egne tekster og andre medieprodukter, og den som stiller krav til kvalitet på resultatet. Arne Krokan

Kilder:

Bilde: Suga Mitra

Arne Krokan, 2008: http://arnek.wordpress.com/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Film:
Sugata Mitra: The child-driven education
(Sugata Mitras nye eksperimenter i egen læring)
http://www.ted.com/talks/sugata_mitra_the_child_driven_education.html

Sammensatte tekster

Oppgave 3: Praktisk – pedagogisk refleksjon

I denne oppgaven har vi valgt å lage et pedagogisk opplegg for «fremtidens skole» der elevene skal lage et medieprodukt/ en sammensatt tekst i matematikk. Elevene skal uttrykke seg gjennom en forklaring/ instruksjon innen geometri.

Bearbeiding og omdanning av informasjon til viten, har stått i fokus. I oppgaven måtte elevene bruke kreative sider og samarbeide om å finne en løsning.

Dette blogginnlegget valgte jeg å løse sammen med Agnes Kvalø, siden vi jobber på samme skole. 

OPPGAVE

Dere skal lage en film eller bildefortelling som viser hvordan dere konstruerer en trekant.

Dere kan bruke mobiltelefoner til å ta bilder med eller filme. Etterpå legger bildene/filmen over på pc.

Matematikkoppgaven: Dere skal konstruere en trekant der vinkel A er 90^o og vinkel B er 30^o. AB er 6 cm.

Husk hjelpefigur først!

Kompetansemål:

Skal kunne utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal Udir, matematikk[1]

 Læringsmål:

·          Skal kunne konstruere 90^o, 60^o vinkler og halvere dem.

·         Skal kunne lage en funksjonell rekkefølge for hvordan elementer blir presentert i et

          multimodalt produkt.

·         Skal kunne vurdere hvordan bilde og tekst passer sammen i presentasjonene.

PRODUKSJONSPROSESS

Pre-produksjon

Mottakeren for denne produksjonen var yngre elever som skulle lære å konstruere en trekant, og avsenderen var elevgruppa som stod bak produksjonen av filmen. Deres budskap var å få mottakeren til å forstå og lære hvordan en gitt trekant skulle konstrueres riktig. Elevene måtte gruppevis bestemme seg for hvordan de ville løse oppgaven. Her måtte de også avklare hvilke ideer som var gjennomførbare. Lærer var til stede under hele pre-produksjonen for å kunne gi veiledning ved behov. Elevene måtte finne fagstoff og lage eget manus som skulle brukes i filmen/ presentasjonen. De måtte fordele roller seg i mellom. En slik produksjon krever et visst utstyr, og det ble bestemt at de skulle bruke eget kamera/ mobiltelefon. Passer, papir, tavle, linjal ol var nødvendig for å kunne utføre konstruksjonen. Siden mange av elevene valgte å legge på lydkommentarer under filming, var det viktig å ha nok rom tilgjengelig.

Produksjon

Elevene gjorde opptak av konstruksjonen, noe de måtte gjenta mange ganger før resultatet ble brukbart. Det viste seg å være en utfordring å lese inn lydkommentarene og utføre konstruksjonen uten å gjøre feil. Det å ha riktig innstilling på kamera/ mobil var noe de måtte endre på underveis.

Postproduksjon

De fleste elevene  brukte Windows Moviemaker. Lærer bidro med å lagre filmen i riktig format. I denne oppgaven ble ikke filmene publisert. I ettertid er noen av filmene blitt vist i en parallellklasse, til lærerkollegaer og på foreldremøte.

Vurderingskriterier:

Det ble laget fire vurderingskriterier som elevene fikk vite sammen med oppgaven.

Filmen/bildefortellingen skulle:

• ·         Vise hvordan en konstruerer trekanten.
• ·         Ha skriftlig eller muntlig tekst (forklaring).
• ·         Ha tydelige bilder/film.
• ·         Være instruerende for andre.

I denne oppgaven var det kun til sluttproduktet vi hadde laget vurderingskriterier, men elevene fikk kontinuerlig tilbakemelding på det de jobbet med underveis. Noen trengte praktisk veiledning, mens andre fikk litt hjelp ved utarbeiding av manus. Det var hele tiden en lærer tilgjengelig. Elevene fikk selv være med på å vurdere de ulike sluttproduktene ut fra vurderingskriteriene som var satt. 

Vurderingen ble gjennomført for å gi elevene tilbakemelding på den jobben de hadde gjort. "Feedback is one of the most powerful influence on learning and achievement"(Hattie og Timperlay 2007: 81). Derfor er det viktig at elevene fikk både formativ og summativ vurdering av dette produktet. At elevene fikk vurdering underveis og mulighet til å gjøre noe med vurderingen, var viktig for læringsutbytte. Muntlig tilbakemelding underveis gir ofte elevene motivasjon til å jobbe videre. En summativ vurdering kommer til slutt, og den skal fortelle i hvilken grad elevene har nådd læringsmålene. I denne oppgaven fikk ikke elevene karakter. Hvis karakter skulle blitt gitt burde vurderingskriteriene ha vært mer detaljerte. For eksempel burde det ikke bare stå ha skriftlig eller muntlig tekst, men bruk av faguttrykk også.

Oppsummering

Denne oppgaven er gjennomført på 9. trinn med forholdsvis vellykket resultat. Elevene var i utgangspunktet litt skeptisk til oppgaven, spesielt knyttet til innspilling av lyd. De var redd for at det skulle bli flaut å høre sin egen stemme. Helst ville de bare vise resultatet for lærer. Holdningene endret seg underveis og de fikk et eieforhold til produktet sitt. Mange av gruppene ble svært fornøyde med filmen, og vi fikk lov å vise filmene til andre.

I følge Selander og Kress lærer ofte elever andre ting i tillegg til det vi som lærere har planlagt de skal lære. Dette skjedde også her. Spesielt ble redigering av film et læringsutbytte som ikke var planlagt. Tanken var at de skulle ta opptak som kunne brukes i sin helhet, men elevene lastet ned redigeringsprogram og brukte dette.

Når vi ser på læringsutbytte av denne prosessen, kan vi si at den var god. Elevene ble testet i konstruksjon av trekanten to uker etter og de fleste hadde god kontroll på hvordan konstruksjonen skulle gjennomføres. I tillegg var elevene motivert underveis, og det er ikke ofte de utfører samme oppgave åtte ganger uten å klage. Vi vil nok prøve et lignende opplegg ved en senere anledning også.

Ta en titt på en av filmene! 

Kilder:

Hattie,J og Timperley H (2007). The power of feedback. Review of Educational Research

Salander, Steffen og Gunther Kress (2012) Læringsdesign – i et multimodalt perspektiv. Fredriksberg: Frydenlund

Utdanningsdirektoratet. Hentet 11.02.2014 fra http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=583858936

Hva er kunnskap og læring i 2014 ?

I løpet av de siste tjue årene har teknologien omorganisert hvordan vi lever, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi lærer. Kunnskap og læring er to begreper som henger tett sammen, og det er dette jeg skal se nærmere på i dette blogginnlegget.

Hva er kunnskap?

«Kunnskap er noe du besitter. Det betyr at informasjon du får og tilslutt eier kan inngå i din kunnskap. Men informasjon alene er ikke nyttig før du forstår den.» (Kunnskap)

I dag arbeider vi med kunnskap på andre måter enn før. Kunnskapen finnes ikke bare i våre hoder, men også i nettverk der tjenester, personer og dokumenter henger sammen – en ressurs vi har tilgang til. Den største forskjellen fra tidligere, er at det kreves større kompetanse for å klare å nyttiggjøre seg kunnskapen vi har tilgjengelig. Det er ikke bare det vi vet, men også det vi kan finne ut som er en del av din kunnskap i dag. Konnektivisme.

Hva er læring?

 «Læring er en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring. Organismer gjør kontinuerlig erfaringer i interaksjon med miljøet, og adaptive endringer er funksjonelle. Læring kan dermed ses som en evne organismer har til å finjustere sin atferd til skiftende betingelser» Læring

Refleksjon rundt egen læring og kunnskap

 Når det gjelder egen læring føler jeg at denne er kontinuerlig. Som medstudent Miriam Bugge Orrebakken har skrevet i sin blogg: Man lærer så lenge man lever, og man plukker stadig opp nye lærdommer Miriam Bugge Orrebakken. Man blir på en måte aldri ferdig utlært. Det dukker stadig opp forskning og problemstillinger som jeg kan ta stilling til, og dette gjør meg nysgjerrig på å finne ut mer. Samfunnet er i stadig forandring. Samfunnsendringen gjør at jeg lærer stadig mer. Som lærer i for eksempel norsk, kan jeg ikke tillate meg å «snu bunken». Som norsklærer kan jeg ikke stå på stedet hvil, men jeg må sette meg inn i nye ting som norskfaget innebærer for å være «inn i tida» med mine elever. Å lage blogg var ikke aktuelt på 1990-tallet, men i dag er det høyst aktuelt, og som norsklærer bør jeg være i stand til å hjelpe elevene med dette.

Tidligere lærte jeg ved å lese bøker, se nyheter, slå opp i leksikon og prate med folk. I dag skjer innsamling av kunnskap på helt andre måter. I dag har jeg et PLN (personlig læringsnettverk) som tilfører meg ny og oppdatert kunnskap. Jeg lærer mer av «vennene» mine enn noen gang før. Som min medstudent Arnt Johan Østrem har skrevet i sin blogg, vil et nettverk alltid være i endring. Nye elementer kommer inn, mens andre forsvinner. Slik sett er man aktivt med på å utvikle sin egen kunnskap ved å utvide og pleie sitt eget PLN Arnt Johan Østrem. Nå trenger jeg ikke å huske alt, men må vite hvordan jeg skal manøvrere meg frem for å finne det jeg trenger. Et annet viktig moment er at jeg i dag må kunne skille mellom viktig og uviktig informasjon på en annen måte en tidligere. Teknologien åpner hele verden for meg inn i stua, og den største utfordringen for min del er å finne tak i den kunnskapen jeg trenger.

Hva er konnektivismen?

«Konnektivisme er integrasjon av prinsipper utforsket av kaos, nettverk, kompleksitet og selvorganiseringsteorier. Læring er en prosess som skjer innen uklare miljøer hvor kjerneelementer er skiftende - ikke helt under kontroll av den enkelte. Læring (definert som handlekraftige kunnskap) kan ligge utenfor oss selv (i en organisasjon eller en database), og har fokus på å koble sammen spesialiserte informasjons sett og tilkoblinger som gjør oss i stand til å lære mer er viktigere enn vår nåværende tilstand av å vite. Konnektivisme

Hvordan og hvorfor har lærings- og kunnskapsbegrepene endret seg opp igjennom årene?

Skolen er en del av samfunnslivet, og ikke en isolert øy som lever sitt eget liv ved siden av. I følge Erstad (2005), hevder enkelte at skolen er den institusjonen i samfunnet som har forandret seg minst. Hvilken rolle skal egentlig skolen ha? Hvordan skal vi få læring til å passe inn i samtidskulturen og teknologiutviklingen? Alt har endret seg fra tidligere, og en hører ofte utsagn om at alt var mye bedre før. Dette tar jeg ikke en diskusjon på nå, men en ting er sikkert og det er at det har skjedd store endringer når det gjelder læring og kunnskap. I løpet av de siste årene har det kommet et nytt perspektiv på læring og medienes rolle. Vi er nødt til å sette læring og kunnskap i sammenheng med den teknologiske utviklingen. Vi må nå ha mer fokus på at menneskelig tenkning ikke utvikles individuelt, men i sosiale nettverk og gjennom samhandling. Elevene i dag har et PLN, og en åpenbar konsekvens av den digitale utviklingen er at den gjennomsyrer hele vår tilværelse. Digitale medier har blitt allemannseie.

Kunnskapen i dag vokser eksponentielt, og halvparten av det som er kjent i dag var ikke kjent for ti år siden. Mengden kunnskap i verden dobles på atten måneder, og dette er tall som sier at vi må gjøre noe med læringssynet vårt. Det er på tide å stille spørsmål til de gamle gubbene ….Det hjelper ikke lenger å pugge seg til kunnskap, men det er i dag like viktig å kunne finne fram til den kunnskapen vi trenger. I dag settes det krav til å kunne arbeide med kunnskap på andre måter enn tidligere, det er en ressurs vi har tilgang til og vi må ha kompetanse til å bruke den. Det er ikke bare det vi vet som er kunnskap, men det vi kan finne ut.

”Min viktigste kompetanse blir å ha kunnskap om systemene, ressursene og mekanismene som anskueliggjør kunnskapen og gjør at den kan gjenbrukes i forskjellige kontekster, for eksempel min egen.” (Professor Krokan, A ,2013:135)

  Refleksjon rundt videre arbeid med egen livslang læring

Mitt PLN representerer et mangfold av tjenester med ulike oppgaver. Her er det mennesker jeg kan samarbeide og kommunisere med på ulike plattformer. Dette bidrar til informasjonsutveksling som grunnlag for læring som regel for alle parter. Her skjer det distribusjon av kunnskap. Vi deler og tilegner oss nye ting. Det er ikke slik at en forkaster «gammel kunnskap», men denne bygges hele tiden ut gjennom at en stadig får nye «input». Jeg vil fortsette å utvide mitt PLN, og jeg vil på denne måten stadig lære gjennom et bredere nettverk. Som lærer og privatperson ser jeg vi blir påvirket av helt andre impulser og erfaringer med digitale tjenester enn tidligere. PLN skaper nye arbeidsbetingelser, og vi må lære å leve med disse i skolehverdagen. Det er i følge Arne Krokan viktig å tenke på at dette ikke bare handler om teknologi og ytre iscenesetting, men i stor grad om hvordan vi mestrer de nye utfordringene.

 «Kunnskap er makt!», et gammelt utsagn som har like stor gyldighet i våre dager som før.

Kilder:

Bilde: https://www.google.com/search?as_q=kunnskap&tbs=sur:fmc&tbm=isch

Arnt Johan Østrem: http://arntjostudiebloggdkl.blogspot.no/

Miriam Bugge Orrebakken: http://miriamostudiebloggdkl.blogspot.no/2014/02/kunnskap-og-lring.html

Hagelia, M. (2013). Moderne kollokvie - personlig læringsnettverk (PLN). Hentet 27.01.2014 fra http://dataskole.wordpress.com/2013/02/20/kollokvie-anno-2013-personlig-laeringsnettverk-pln/

http://dataskole.wordpress.com/2014/01/09/laering-og-laeringsbegrepet-i-2014/

http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ring

Erstad, Ole: Digital kompetanse i skolen, Oslo: Universitetsforlaget 2010

Krokan; Arne: Smart læring