Informasjonskompetanse og kildekritikk

Da jeg leste  målene for leksjon 3 om Informasjonskompetanse tenkte jeg: "Yes, dette har jeg virkelig bruk for!". Elevene tar ofte informasjon de finner på nettet for god fisk, uten å sjekke kildene eller vurdere om det er riktig bruk.

I dette blogginnlegget skal jeg beskrive konkret hvordan jeg vil lære elevene mine om kildekritikk, her med utgangspunkt i nettstedet http://www.martinlutherking.org/

Hva er kildekritikk?

Kildekritikk handler om hvordan vi kan vurdere kilder kritisk og bedømme hvor troverdige de er. Et dokument, et bilde, en gjenstand, et utsagn fra en person er eksempel på ulike kilder. For at dette skal ha noen verdi i faglig sammenheng, må vi kunne se kilden i forhold til det vi skal bruke den til. Altså: kildekritikk er kontroll av fakta. Den viktigste oppgaven når en driver med kildekritikk, er å vurdere kildene og bedømme hvor troverdige de er.

Hvorfor trenger elevene kildekritisk kompetanse?

Elevene er digitale, og nettet er for mange den raskeste og enkleste veien til informasjon. Det de ofte glemmer er at internett ikke er noen kilde i seg selv, men et medium der de finner et utall med ulike kilder. De finnes masse informasjon på nettet som er både verdifull, relevant og viktig. Utfordringen er at alle kan publisere noe på nett, og det som en finner av kilder er derfor av ulik kvalitet. Alle som har noe å formidle, kan presentere dette for hele verden. Elevene trenger derfor å læres opp til en kritisk holdning til informasjon. "Det kjente faktum at det er enkelt å legge ut informasjon på nettet uten å måtte gå gjennom noen kvalitetssiling, gjør at hele skalaen, fra rene tøv til det forskningsmessig seriøse, er representert (Bertnes og Tuseth, 2012:21). Utviklingen av pålitelige kvalitetssikra publiseringskanaler på nettet er fortsatt dårlig utviklet, og derfor er kildekritikk svært viktig (Erdal, 2014). Hvor kommer informasjonen fra? Hvem er kilden? Kan jeg stole på denne kilden?


Hvordan lære om kildekritikk?

 Universitetsbiblioteket ved NTNU har et interaktivt nettkurs i informasjonskompetanse. Når jeg skal lære mine elever kildekritikk, vil jeg ta tak i deres liste med spørsmål som er nyttig å stille når de har funnet en kilde de har tenkt å bruke. Denne listen inneholder fire nyttige kriterier som en kan huske ved hjelp av akronymet TONE. Valget falt på dette, fordi dette er noe som er enkelt å huske på for elevene og kriteriene inneholder det som er viktig når en skal finne ut om kilden passer til deres formål.

Troverdighet: Er dette en pålitelig kilde?

Hvem er forfatteren og hvem har publisert informasjonen? 

Nettstedet http://www.martinlutherking.org/ er et godt eksempel å bruke for å vise elevene at ikke alle nettsteder er pålitelige. Denne siden er publisert av organisasjonen Stormfront - en rasistisk organisajon mot svarte som har slagordet "White Pride - World Wide". Her er det organisasjonens innstilling som kommer til syne, uansett hvilken link du trykker på. På denne siden stod det at Stormfront stod bak siden, og en kan bruke tjenestene Geektools eller Norid hvis en ønsker å finne ut mer om opphavet til siden.  

Objektivitet: Er det ei nøytral kilde?

Denne siden viser et tydelig eksempel på ei side som ikke er fordomsfri og upartisk. Så ved bruk av dette eksempelet er ikke dette noe problem. Hva er forfatterens hensikt med å publisere denne informasjonen? Er hensikten å overbevise noen om noe? Her er svaret ja. Dette er en rasistisk side som vil overbevise leserne om at alt Martin Luther King jr. gjorde var feil, det han skrev var plagiat og at han ikke hadde funnet på noe av det han sa selv. 

Nøyaktighet: er kilden grundig og uten slurv?

Finnes det skrivefeil eller annet slurv ? Når var siden sist oppdatert? Er kildene oppgitt? Dette er informasjon elevene bør se etter når de undersøker dette nettstedet.

Egnethet: Finner du det du leter etter?

Passer denne kilden til elevens bruk? Hvem er kilden ment for? Hvis elevene skal finne opplysninger om Martin Luther King jr. vil jeg tro at de ganske raskt ser at dette ikke er det riktige nettstedet, og at denne kilden er ment for rasister og folk som er imot den sorte del av befolkningen. 

Hvis elevene har lite bakgrunn i kildekritikk, vil jeg gå igjennom denne siden sammen med de med utgangspunkt i disse fire kriteriene - TONE. Her er det viktig å legge opp til samtale og refleksjon rundt det vi finner ut. Etter hvert kan de prøve seg på andre sider på egen hånd, og i etterkant diskutere hva de fant ut.


Medietilsynet har flotte temasider til bruk i arbeidet med kildekritikk! Her er det bare å finne øvinger til bruk for elevene i arbeidet med å lære om riktig bruk av kilder på nettet.


Kilder: 

Bertnes, Pål A. og Tuseth, Bård S. (2012): Faglig informasjon på internett – kvalitet og 
kildekritikk, Oslo: Abstrakt forlag.

Erdal, Ivar John: Leksjon 3 Informasjonskompetanse (2014). Høgskolen i Volda

http://www.martinlutherking.org/

http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk

http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Skole/Kildekritikk/

http://www.geektools.com/whois.php

http://www.norid.no/

Informasjonskompetanse

I dette blogginnlegget skal jeg se på forskning som har blitt presentert om elevers informasjonskompetanse. Her vil jeg ta utgangspunkt i mine egne erfaringer som ungdomsskolelærer og se om jeg er enig eller uenig i denne forskningen.

I dagens informasjonssamfunn, er det viktig å ha kompetanse i hvordan man kan finne frem til relevant informasjon. Hvordan skal vi velge og vurdere  informasjon vi trenger?

Hva er informasjonskompetanse?

Begrepet er definert i Store Norske Leksikon og i boka Faglig informasjon på internett, men jeg velger her å bruke Ivar John Erdal sin oppsummering av hva begrepet grovt sett handler om:

1.      Å kunne søke/ finne/ lokalisere informasjon

2.      Å kunne vurdere informasjon kritisk

3.      Å kunne bruke/ anvende informasjon

Hva sier forskning om elevenes informasjonskompetanse?

I artikkelen Fire veier til kvalitet. Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. sier Tord Høivik ved Avdeling for journalistikk og bibliotekfag ved Høgskolen i Oslo at kvalitetssikring av nettbaserte ressurser er ei oppgave for voksne fagfolk, ikke for skoleelever og ferske studenter.

"I dag krever de voksne for mye av elevene", mener Høivik. Han argumenterer for at skolen heller enn å drive generell opplæring i informasjonssøking og kildekritikk bør sørge for konkret trening og støtte til gode praktiske rutiner i læringsarbeidet. Forskeren mener dette er et arbeid som trenger god balanse mellom trykte kilder, digitale ressurser og rettledning fra foreldre, lærere og bibliotekarer.

Høivik hevder at elever som skal skrive oppgaver, ofte gjengir det første og beste de finner på internett. Ukritisk! Dette er et problem fordi skolen har innført nye arbeidsformer, der det legges vekt på selvstendig arbeid hvor de skal besvare oppgaver som består av solid og godt underbygget informasjon. Han hevder at for mye diskusjon om informasjonskompetanse har vært knyttet til elevenes dårlige og amatørmessige selvstendige søking. Det viktige her er å legge vekt på bruk av læringsarenaer, mener Høivik. Her bør det ikke være ei samling lenker til andre nettsteder, men konkrete tekster som samles inn eller produseres selv, og som organiseres og tilrettelegges for pedagogisk bruk (Høivik, 2008).

Refleksjon

I dag vokser barn og unge opp med medier på alle kanter – spesielt datamaskiner, internett og digitale medieinntrykk.  I tillegg er de med på utviklingen av sosiale media. Mediegenerasjonen eller Google-generasjonen er uttrykk som ofte er brukt om dagens oppvoksende slekt. De har telefoner, pc, mac, ipad ol. som de bruker hver dag, over alt. Jeg som lærer ser at det er et generasjonsskille mellom meg som lærer (vokst opp med hustelefon og fikk bruke pappas skrivemaskin på kontoret) og elevene. Elevene har hele verden et kjapt tastetrykk unna, mens jeg måtte se nyhetene og lese avisa for å få vite hva som foregikk rundt om. Med andre ord er ikke generasjonsskillet som det er snakk om i forskningen vanskelig å se på dette området. Mine ungdomsskoleelever trykker i vei. De oppdaterer statuser, deler bilder, filmer og morsomme klipp fra Youtube, skriver blogg, kommenterer andres statuser, sender en SnapChat, sjekker ukeplana på Fronter etc. Dette gjør de uten å tenke, det er en naturlig del av hverdagen. Jeg som lærer og voksen kommer sigende etter. Skeptisk? Ja! Det tar lengre tid for meg å la bruken av informasjonsteknologi bli en naturlig del av hverdagen min.

Hva med elevenes informasjonskompetanse?

Som ungdomsskolelærer, vil jeg si meg enig i det forskningen sier om skoleelevers informasjonskompetanse. Når elevene skal finne informasjon, googler de i vei og finner informasjon veldig fort. Utfordringen er å få de til å være kritiske til det de finner på nett. De tar ofte det første de finner, uten å stille spørsmål til om det er en god eller dårlig kilde de benytter. Er informasjonen de finner nyttig til formålet og kan underbygge det de skriver om, eller omhandler det bare noe som delvis har med oppgaven å gjøre? Har de siste årene opplevd både gode og dårlige undervisningstimer der elevene skulle bruke internett og søke etter informasjon på ulike nettsted. Det fungerer oftest best hvis de får angitt konkrete søkeord og linker, og at jeg som lærer er til stede og veileder de under søkeprosessen. De trenger en klar søkestrategi, og den trenger de hjelp for å skaffe seg. De trenger noen gode verktøy. De dårlige undervisningstimene der søk på internett er en del av oppgaven, er ofte de gangene elevene er overlatt til seg selv og ikke har fått noen veiledende hjelp. De googler, og tar det første og antatt beste de finner, f.eks Wikipedia. Vet ikke hvor mange oppgaver jeg har lest, hvor det nederst på siden står: Kilder: Wikipedia. Elevene viser at de ofte ikke er i stand til å definere informasjonsbehovet sitt: «Hva skal jeg skrive i søkeruta for å finne det jeg trenger?». En elev av meg skulle finne informasjon om Titanic, og havnet inn på nettsider med pornografisk innhold. En av skuespillerne som var med i filmen, hadde også hatt andre skuespillerinteresser. Etter mange tastetrykk og leting uten egentlig å vite hvor han skulle lete, ble dette resultatet. Selvfølgelig til vill jubel fra resten av klassen. 

Etter å ha reflektert rundt dette med elever og informasjonskompetanse, må jeg si meg enig med rapporten fra The Information School ved University of Washington i 2013, der forskningsprosjektene peker på at det nødvendigvis ikke er slik at unge har større informasjonskompetanse enn oss andre. Her hevder de at de unge er dyktige til å bruke datamaskiner og søke etter informasjon på nettet, men de har problemer med å definere informasjonsbehovet sitt og har ikke noen klar søkestrategi. De har også mangel på vurdering av kilder. Alt dette opplever jeg som lærer i ungdomsskolen.

Forskning sier at lærerne har ei viktig rolle med å gi elevene den kompetansen de trenger. Utfordringen er å finne det som er relevant og til å stole på, og lære å forholde seg til massene av informasjon på nettet på en fruktbar måte. Hvordan skal vi gi elevene gode verktøy slik at de klarer seg selv? Dette er et sentralt spørsmål som jeg håper å få svar på gjennom studiet av leksjon 7 – Informasjonskompetanse.

Kilder:

Høivik, T (2008): "Fire veier til kvalitet -Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital

skole", Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 1.

Store Norske Leksikon: http://snl.no/.search?query=informasjonskompetanse

Faglig informasjon på nettet: http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=415732&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10051

The Information School: http://projectinfolit.org/pdfs/PIL_2013_FreshmenStudy_FullReport.pdf

Hagen, I og Wold, T (2009): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet,

Oslo: Det Norske Samlaget.

Dataspill og læring

I dette blogginnlegget skal jeg gjøre en analyse av et læringsspill på nett som innholdsmessig kan knyttes direkte inn mot et kompetansemål i undervisningen jeg skal ha omgående. Jeg skal også diskutere hvilket pedagogisk grunnsyn som ligger innbakt i spillet. Til slutt skal jeg planlegge en spilløkt til bruk i klasserommet, der jeg gjør rede for målet med denne spilløkten, hva elevene skal få ut av det og hvordan de skal lære gjennom dette spillet.

Læringsspillet jeg har valgt å ta for meg er «Brøkreser», som ligger på nettstedet matematikk.org matematikk.org. Dette spillet kan knyttes direkte inn mot kompetansemålene i matematikk for 8. – 10.trinn.

Tal og algebra (Udir)

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege
• rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk

Spillet er gratis, nettbasert og passer godt å bruke ved siden av tradisjonell undervisning.

I Brøkreser kan du velge klassetrinn, vanskegrad og ulike emner innen brøk. Spillet tilbyr en treningsmodus der det ikke blir tatt tid og og du får umiddelbart tilbakemelding på om det avgitte svaret er riktig. Dette kan du se på siste side i spillet, som viser en oversikt over gjennomgåtte oppgaver sammen med avgitte svar.

Målet med dette spillet er å teste enten klassisk brøkregning, brøksammenligning, omgjøring av brøk til desimaltall/prosent, forkorting, utvidelse, finne fellesnevner eller brudden brøk. I tillegg er målet å heve kompetansen og nå en høyere grad av måloppnåelse i kompetansemålene som er nevnt ovenfor.

Spillmotivasjonen i dette spillet er å få flest mulig poeng på kortest mulig tid. Velger du å spille, skal oppgavene løses på tid, og poengsummen bestemmer om du får et diplom og om det er bronse-, sølv- eller gullmedalje på diplomet. Belønningen er å oppleve mestring og å få høyere kompetanse i et viktig tema i matematikk. Eleven som gjennomfører spillet er hovedpersonen, og her er det ikke mulighet for å spille flere i et spill. Det er allikevel en mulighet å samarbeide i et spill, f- eks to og to. Spillet slutter med at eleven får vite antall poeng og hvilke oppgaver som har riktig og galt svar.

Brøkreseren er et spill som er enkelt å bruke, og det er selvinstruerende for elevene når de skal sette i gang. Oppgavene i spillet var gode og relevante for å nå målene i læreplanen. Det vil være varierende hvor motiverende dette spillet er for ungdomsskoleelever, men som en variasjon i læringsstrategier er dette et fint alternativ. Som lærer i matematikk opplever en at brøk er et vanskelig tema i matematikken, og det kan være greit å kunne prøve seg på oppgaver på en annen arena enn i boka.

Spillet har et behavioristisk grunnsyn (Philips og Soltis, 2000). I følge Wikipedia finnes det ikke egentlig en egen behavoristisk teori om hvordan undervisning bør foregå, men kjente behavorister har allikevel utviklet modeller for hvordan effektiv undervisning bør foregå. De har beskrevet at læring er mest effektivt når:

• eleven deltar aktivt
• tilbakemelding skjer umiddelbart
• nytt stoff presenteres i en hastighet som er tilpasset eleven

Når elevene spiller Brøkreser er de aktive deltakere og de får tilbakemelding umiddelbart etter endt spill. De kan velge nivå og vanskegrad, og emne brøk presenteres i en hastighet og på et nivå som er tilpasset eleven.

Spilløkt i klasserommet

Fag: Matematikk

Tema: Repetisjon av brøk

Klassetrinn: 10.trinn

Organisering: Elevene låner bærbare datamaskiner på klasserommet.

Før eleven starter på spilløkta, vil jeg som lærer gjennomgå hvordan Brøkreser fungerer, og vise hvilke valg og muligheter de har i spillet. Som jeg nevnte i sted er jeg i tvil på motivasjonen med diplom og poengsum. Her kan jeg som lærer oppfordre de til å konkurrere mot seg selv, hvis de spiller samme spill flere ganger. Klarer de til slutt å oppnå full score?

Spillet Brøkreser er en fin variasjon til den ordinære matematikkundervisningen der elevene er aktive deltakere i læringen. Spillet kan virke motiverende, og spilleren kan glemme virkeligheten og merker ikke at det skjer læring fordi han eller hun er fokusert på neste oppgave eller mestringsnivå.

Kilder:

Udir. Hentet 04.03.2014 fra  http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=583858936

Brøkreser. Hentet 04.03.2014 fra  http://www.matematikk.org/trinn8-10/brokreser/

Bilde Brøkreser. Hentet 04.03.2014 fra http://www.matematikk.org/trinn8-10/brokreser/

matematikk.org. Hentet 04.03.2014 fra  http://www.matematikk.org/

Phillips, D.C og Soltis, Konas F (2000): Læring: teorier og prinsipper for læring. Oslo: Abstrakt forlag

Behavorismen. Hentet 04.03.2014 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Behaviorisme#Undervisning