 |
I dette blogginnlegget skal jeg se på forskning som
har blitt presentert om elevers informasjonskompetanse. Her vil jeg ta
utgangspunkt i mine egne erfaringer som ungdomsskolelærer og se om jeg er enig
eller uenig i denne forskningen.
I dagens informasjonssamfunn, er det viktig å ha
kompetanse i hvordan man kan finne frem til relevant informasjon. Hvordan skal vi velge og vurdere informasjon vi trenger?
Hva
er informasjonskompetanse?
Begrepet er definert i Store Norske Leksikon
og i boka Faglig
informasjon på internett, men jeg velger her å bruke Ivar John Erdal sin
oppsummering av hva begrepet grovt sett handler om:
1. Å
kunne søke/ finne/ lokalisere informasjon
2. Å
kunne vurdere informasjon kritisk
3. Å
kunne bruke/ anvende informasjon
Hva
sier forskning om elevenes informasjonskompetanse?
I artikkelen Fire veier til
kvalitet. Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. sier Tord
Høivik ved Avdeling
for journalistikk og bibliotekfag ved Høgskolen i Oslo at kvalitetssikring
av nettbaserte ressurser er ei oppgave for voksne fagfolk, ikke for skoleelever
og ferske studenter.
"I dag krever de voksne for mye av
elevene", mener Høivik. Han argumenterer for at skolen heller enn å drive
generell opplæring i informasjonssøking og kildekritikk bør sørge for konkret
trening og støtte til gode praktiske rutiner i læringsarbeidet. Forskeren mener
dette er et arbeid som trenger god balanse mellom trykte kilder, digitale
ressurser og rettledning fra foreldre, lærere og bibliotekarer.
Høivik hevder at elever som skal skrive oppgaver, ofte
gjengir det første og beste de finner på internett. Ukritisk! Dette er et
problem fordi skolen har innført nye arbeidsformer, der det legges vekt på
selvstendig arbeid hvor de skal besvare oppgaver som består av solid og godt
underbygget informasjon. Han hevder at for mye diskusjon om
informasjonskompetanse har vært knyttet til elevenes dårlige og amatørmessige selvstendige
søking. Det viktige her er å legge vekt på bruk av læringsarenaer, mener
Høivik. Her bør det ikke være ei samling lenker til andre nettsteder, men
konkrete tekster som samles inn eller produseres selv, og som organiseres og
tilrettelegges for pedagogisk bruk (Høivik, 2008).
Refleksjon
I dag vokser barn og unge opp med medier på alle kanter – spesielt datamaskiner,
internett og digitale medieinntrykk. I tillegg er de med på utviklingen av
sosiale media. Mediegenerasjonen eller Google-generasjonen er uttrykk som ofte
er brukt om dagens oppvoksende slekt. De har telefoner, pc, mac, ipad ol. som
de bruker hver dag, over alt. Jeg som lærer ser at det er et generasjonsskille
mellom meg som lærer (vokst opp med hustelefon og fikk bruke pappas
skrivemaskin på kontoret) og elevene. Elevene har hele verden et kjapt
tastetrykk unna, mens jeg måtte se nyhetene og lese avisa for å få vite hva som
foregikk rundt om. Med andre ord er ikke generasjonsskillet som det er snakk om
i forskningen vanskelig å se på dette området. Mine ungdomsskoleelever trykker
i vei. De oppdaterer statuser, deler bilder, filmer og morsomme
klipp fra Youtube, skriver blogg, kommenterer andres statuser, sender en
SnapChat, sjekker ukeplana på Fronter etc. Dette gjør de uten å tenke, det er
en naturlig del av hverdagen. Jeg som lærer og voksen kommer sigende etter.
Skeptisk? Ja! Det tar lengre tid for meg å la bruken av informasjonsteknologi
bli en naturlig del av hverdagen min.
Hva
med elevenes informasjonskompetanse?
Som ungdomsskolelærer, vil jeg si meg enig i det
forskningen sier om skoleelevers informasjonskompetanse. Når elevene skal finne
informasjon, googler de i vei og finner informasjon veldig fort. Utfordringen
er å få de til å være kritiske til det de finner på nett. De tar ofte det
første de finner, uten å stille spørsmål til om det er en god eller dårlig
kilde de benytter. Er informasjonen de finner nyttig til formålet og kan
underbygge det de skriver om, eller omhandler det bare noe som delvis har med
oppgaven å gjøre? Har de siste årene opplevd både gode og dårlige undervisningstimer
der elevene skulle bruke internett og søke etter informasjon på ulike nettsted.
Det fungerer oftest best hvis de får angitt konkrete søkeord og linker, og at
jeg som lærer er til stede og veileder de under søkeprosessen. De trenger en
klar søkestrategi, og den trenger de hjelp for å skaffe seg. De trenger noen
gode verktøy. De dårlige undervisningstimene der søk på internett er en del av
oppgaven, er ofte de gangene elevene er overlatt til seg selv og ikke har fått
noen veiledende hjelp. De googler, og tar det første og antatt beste de finner,
f.eks Wikipedia. Vet ikke hvor mange oppgaver jeg har lest, hvor det nederst på
siden står: Kilder: Wikipedia. Elevene viser at de ofte ikke er i stand til å
definere informasjonsbehovet sitt: «Hva skal jeg skrive i søkeruta for å finne
det jeg trenger?». En elev av meg skulle finne informasjon om Titanic, og
havnet inn på nettsider med pornografisk innhold. En av skuespillerne
som var med i filmen, hadde også hatt andre skuespillerinteresser. Etter mange
tastetrykk og leting uten egentlig å vite hvor han skulle lete, ble dette
resultatet. Selvfølgelig til vill jubel fra resten av klassen.
Etter å ha reflektert rundt dette med elever og
informasjonskompetanse, må jeg si meg enig med rapporten fra The
Information School ved University of Washington i 2013, der
forskningsprosjektene peker på at det nødvendigvis ikke er slik at unge har
større informasjonskompetanse enn oss andre. Her hevder de at de unge er
dyktige til å bruke datamaskiner og søke etter informasjon på nettet, men de
har problemer med å definere informasjonsbehovet sitt og har ikke noen klar
søkestrategi. De har også mangel på vurdering av kilder. Alt dette opplever jeg
som lærer i ungdomsskolen.
Forskning sier at lærerne har ei viktig rolle med å
gi elevene den kompetansen de trenger. Utfordringen er å finne det som er
relevant og til å stole på, og lære å forholde seg til massene av informasjon
på nettet på en fruktbar måte. Hvordan skal vi gi elevene gode verktøy slik at
de klarer seg selv? Dette er et sentralt spørsmål som jeg håper å få svar på
gjennom studiet av leksjon 7 – Informasjonskompetanse.
Kilder:
Høivik, T (2008): "Fire veier til kvalitet
-Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital
skole", Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr.
1.
Store Norske Leksikon: http://snl.no/.search?query=informasjonskompetanse
Faglig informasjon på nettet: http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=415732&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10051
The Information
School: http://projectinfolit.org/pdfs/PIL_2013_FreshmenStudy_FullReport.pdf
Hagen, I og Wold, T (2009): Mediegenerasjonen. Barn
og unge i det nye medielandskapet,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar