Hva er kunnskap og læring i 2014 ?

I løpet av de siste tjue årene har teknologien omorganisert hvordan vi lever, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi lærer. Kunnskap og læring er to begreper som henger tett sammen, og det er dette jeg skal se nærmere på i dette blogginnlegget.

Hva er kunnskap?

«Kunnskap er noe du besitter. Det betyr at informasjon du får og tilslutt eier kan inngå i din kunnskap. Men informasjon alene er ikke nyttig før du forstår den.» (Kunnskap)

I dag arbeider vi med kunnskap på andre måter enn før. Kunnskapen finnes ikke bare i våre hoder, men også i nettverk der tjenester, personer og dokumenter henger sammen – en ressurs vi har tilgang til. Den største forskjellen fra tidligere, er at det kreves større kompetanse for å klare å nyttiggjøre seg kunnskapen vi har tilgjengelig. Det er ikke bare det vi vet, men også det vi kan finne ut som er en del av din kunnskap i dag. Konnektivisme.

Hva er læring?

 «Læring er en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring. Organismer gjør kontinuerlig erfaringer i interaksjon med miljøet, og adaptive endringer er funksjonelle. Læring kan dermed ses som en evne organismer har til å finjustere sin atferd til skiftende betingelser» Læring

Refleksjon rundt egen læring og kunnskap

 Når det gjelder egen læring føler jeg at denne er kontinuerlig. Som medstudent Miriam Bugge Orrebakken har skrevet i sin blogg: Man lærer så lenge man lever, og man plukker stadig opp nye lærdommer Miriam Bugge Orrebakken. Man blir på en måte aldri ferdig utlært. Det dukker stadig opp forskning og problemstillinger som jeg kan ta stilling til, og dette gjør meg nysgjerrig på å finne ut mer. Samfunnet er i stadig forandring. Samfunnsendringen gjør at jeg lærer stadig mer. Som lærer i for eksempel norsk, kan jeg ikke tillate meg å «snu bunken». Som norsklærer kan jeg ikke stå på stedet hvil, men jeg må sette meg inn i nye ting som norskfaget innebærer for å være «inn i tida» med mine elever. Å lage blogg var ikke aktuelt på 1990-tallet, men i dag er det høyst aktuelt, og som norsklærer bør jeg være i stand til å hjelpe elevene med dette.

Tidligere lærte jeg ved å lese bøker, se nyheter, slå opp i leksikon og prate med folk. I dag skjer innsamling av kunnskap på helt andre måter. I dag har jeg et PLN (personlig læringsnettverk) som tilfører meg ny og oppdatert kunnskap. Jeg lærer mer av «vennene» mine enn noen gang før. Som min medstudent Arnt Johan Østrem har skrevet i sin blogg, vil et nettverk alltid være i endring. Nye elementer kommer inn, mens andre forsvinner. Slik sett er man aktivt med på å utvikle sin egen kunnskap ved å utvide og pleie sitt eget PLN Arnt Johan Østrem. Nå trenger jeg ikke å huske alt, men må vite hvordan jeg skal manøvrere meg frem for å finne det jeg trenger. Et annet viktig moment er at jeg i dag må kunne skille mellom viktig og uviktig informasjon på en annen måte en tidligere. Teknologien åpner hele verden for meg inn i stua, og den største utfordringen for min del er å finne tak i den kunnskapen jeg trenger.

Hva er konnektivismen?

«Konnektivisme er integrasjon av prinsipper utforsket av kaos, nettverk, kompleksitet og selvorganiseringsteorier. Læring er en prosess som skjer innen uklare miljøer hvor kjerneelementer er skiftende - ikke helt under kontroll av den enkelte. Læring (definert som handlekraftige kunnskap) kan ligge utenfor oss selv (i en organisasjon eller en database), og har fokus på å koble sammen spesialiserte informasjons sett og tilkoblinger som gjør oss i stand til å lære mer er viktigere enn vår nåværende tilstand av å vite. Konnektivisme

Hvordan og hvorfor har lærings- og kunnskapsbegrepene endret seg opp igjennom årene?

Skolen er en del av samfunnslivet, og ikke en isolert øy som lever sitt eget liv ved siden av. I følge Erstad (2005), hevder enkelte at skolen er den institusjonen i samfunnet som har forandret seg minst. Hvilken rolle skal egentlig skolen ha? Hvordan skal vi få læring til å passe inn i samtidskulturen og teknologiutviklingen? Alt har endret seg fra tidligere, og en hører ofte utsagn om at alt var mye bedre før. Dette tar jeg ikke en diskusjon på nå, men en ting er sikkert og det er at det har skjedd store endringer når det gjelder læring og kunnskap. I løpet av de siste årene har det kommet et nytt perspektiv på læring og medienes rolle. Vi er nødt til å sette læring og kunnskap i sammenheng med den teknologiske utviklingen. Vi må nå ha mer fokus på at menneskelig tenkning ikke utvikles individuelt, men i sosiale nettverk og gjennom samhandling. Elevene i dag har et PLN, og en åpenbar konsekvens av den digitale utviklingen er at den gjennomsyrer hele vår tilværelse. Digitale medier har blitt allemannseie.

Kunnskapen i dag vokser eksponentielt, og halvparten av det som er kjent i dag var ikke kjent for ti år siden. Mengden kunnskap i verden dobles på atten måneder, og dette er tall som sier at vi må gjøre noe med læringssynet vårt. Det er på tide å stille spørsmål til de gamle gubbene ….Det hjelper ikke lenger å pugge seg til kunnskap, men det er i dag like viktig å kunne finne fram til den kunnskapen vi trenger. I dag settes det krav til å kunne arbeide med kunnskap på andre måter enn tidligere, det er en ressurs vi har tilgang til og vi må ha kompetanse til å bruke den. Det er ikke bare det vi vet som er kunnskap, men det vi kan finne ut.

”Min viktigste kompetanse blir å ha kunnskap om systemene, ressursene og mekanismene som anskueliggjør kunnskapen og gjør at den kan gjenbrukes i forskjellige kontekster, for eksempel min egen.” (Professor Krokan, A ,2013:135)

  Refleksjon rundt videre arbeid med egen livslang læring

Mitt PLN representerer et mangfold av tjenester med ulike oppgaver. Her er det mennesker jeg kan samarbeide og kommunisere med på ulike plattformer. Dette bidrar til informasjonsutveksling som grunnlag for læring som regel for alle parter. Her skjer det distribusjon av kunnskap. Vi deler og tilegner oss nye ting. Det er ikke slik at en forkaster «gammel kunnskap», men denne bygges hele tiden ut gjennom at en stadig får nye «input». Jeg vil fortsette å utvide mitt PLN, og jeg vil på denne måten stadig lære gjennom et bredere nettverk. Som lærer og privatperson ser jeg vi blir påvirket av helt andre impulser og erfaringer med digitale tjenester enn tidligere. PLN skaper nye arbeidsbetingelser, og vi må lære å leve med disse i skolehverdagen. Det er i følge Arne Krokan viktig å tenke på at dette ikke bare handler om teknologi og ytre iscenesetting, men i stor grad om hvordan vi mestrer de nye utfordringene.

 «Kunnskap er makt!», et gammelt utsagn som har like stor gyldighet i våre dager som før.

Kilder:

Bilde: https://www.google.com/search?as_q=kunnskap&tbs=sur:fmc&tbm=isch

Arnt Johan Østrem: http://arntjostudiebloggdkl.blogspot.no/

Miriam Bugge Orrebakken: http://miriamostudiebloggdkl.blogspot.no/2014/02/kunnskap-og-lring.html

Hagelia, M. (2013). Moderne kollokvie - personlig læringsnettverk (PLN). Hentet 27.01.2014 fra http://dataskole.wordpress.com/2013/02/20/kollokvie-anno-2013-personlig-laeringsnettverk-pln/

http://dataskole.wordpress.com/2014/01/09/laering-og-laeringsbegrepet-i-2014/

http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ring

Erstad, Ole: Digital kompetanse i skolen, Oslo: Universitetsforlaget 2010

Krokan; Arne: Smart læring