Digitale bilder

Leksjon 1 om bilde, omhandlet hvordan et digitalt kamera fungerer, virkemiddel for hvordan man tar bedre bilder og hvordan man kan etterbehandle og publisere bildene. Dette er noe jeg alltid kunne tenkt meg å lært mer om, og ikke minst bli så trygg på dette at man kan bruke det i undervisningen med elevene. Her kunne læringskurven kun gå en vei....oppover.

For å prøve ut de ulike virkemidlene, tok jeg med kamera ut i det strålende høstværet for å finne motiv. Min datter ble med på mammas "fotosafari", og ble en del av motivet på bildene. Jeg brukte et kompaktkamera da jeg tok bildene (Panasonic DMC-F4, 12 megapiksler). Ingeborg fikk beskjed om å ta på noe med skrap farge (ikke blått), slik at hun ble fremhevet på bildene og seerne av bildene vil bli ledet mot motivet.

Motivet for bildet er Ingeborg som står å ser utover havet og Kristiansund by.

Første del av oppgaven var å ta et bilde i breddeformat der motivet er plassert på midten. Deretter tok jeg et nytt bilde, hvor jeg plasserte motivet til tredjedelsregelen. Personlig synes jeg bildet etter tredjedelsregelen ble mest spennende. Her ble det mer rom til   høyre for motivet, og en kan se mer av landskapet Ingeborg stå å ser på og er en del av. Det gir også en følelse av mer avstand.          

Her tok jeg i bruk Picasa for å beskjære bildet. Bildet ble beskjært til kvadratisk format, og dette synes jeg påvirker måten å oppfatte bildet på sett i forhold til midtstilling og tredjedelsregelen. Her kom hovedmotivet mer i fokus, og landskapet rundt blir ikke så fremtredende på bildet.







På de neste to bildene har jeg prøvd å ta bilde i litt andre perspektiv enn det som er mest vanlig. Til vanlig tar en bilde rett mot, eller litt ned mot motivet.

På det første bildet ble motivet undervinklet, det vil si jeg tok nedenfra og oppover. Når bildet er undervinklet, ser man hovedmotivet med himmelen som klar og ensartet bakgrunn. Undervinkling har også en forstørrende effekt, Ingeborg virker større på bildet enn hun er i virkeligheten. Motivet blir mer overveldende og dominerende.

På det andre bildet ble motivet overvinklet, altså tatt ovenfra og nedover. Motivet blir "sett ned på", og bildet gir mer følelse av oversikt. Her ser Ingeborg mindre ut enn hun er i virkeligheten.

Undervinkling og overvinkling, kalles også froske- og fugleperspektiv.



På de neste to bildene står Ingeborg med ansiktet vendt mot havet og byen, og ikke vendt mot kameraet. På det første bildet er ansiktet "klemt" opp mot rammen til bildet, og på det andre forsøkte jeg å få mer luft i blikkretningen. Dette synes jeg gjør bildet bedre og mer spennende, nå kan seeren av bildet ta del i hvor blikket fanger opp.

Lyset har mye å si for hvordan motivet blir fremhevet. Lyset kan falle fra ulike retninger, og skape mørke og lyse parti på motivet. På de neste tre bildene tok jeg bilde av fiskehjellene i Øksenvågen i medlys, sidelys og motlys.

Medlys
Her hadde jeg sola i ryggen, og motivet ble ganske jevnt opplyst. Personlig synes jeg dette ble et kjedelig bilde, motivet ble flatt og det ble ikke noe dybde i bildet. De gamle fiskehjellene kom ikke til sin rett.

Sidelys
Her kom motivet bedre frem, og det ble mer dybde i bildet. Her kommer størrelsen på fiskehjellene bedre frem, og man kan se bedre hvordan de virkelig fremstår  på svabergene.

Motlys
Her tok jeg bilde rett mot sola, noe som gjør at fiskehjellene får en glorie rundt seg, men mye av motivet ellers havner i skyggen. På dette motivet synes jeg dette ikke har noe å si, siden det ikke er for eksempel ansiktstrekk som skal komme frem. Her kan man uansett se hvordan motivet er, og motlyset gjør dette til et stilig bilde.



Bildeformat er det også viktig å tenke på når en skal ta et bilde. Hva passer best til motivet ? Her kan en velge mellom liggende og stående format. På bildene under tok jeg bilde av Kristiansund by i det fjerne, i liggende og stående format. Dette er et motiv som strekker seg i lengde, og liggende format passer nok best. I stående format blir det for mye sjø og himmel på bildet, og byen i det fjerne blir mindre i fokus.

Siste del av oppgaven var å finne et bilde på nettet og belyse hvilke virkemiddel som var tatt i bruk på dette,og hva har dette å si for hvordan man oppfatter bildet.

Siden det er høst, søkte jeg etter høstbilder og falt for dette bildet av et lønneblad. Bildet er tatt i motlys, og gir motivet en glorie. Lyssettingen skaper ikke mye skygge i dette tilfellet, og det kan nesten se ut som om sola skinner gjennom bladet og fremhever detaljene. Dette er et nærbilde, og en kan tydelig se bladnervene og konturene rundt bladet. Her kommer alle detaljene frem. Dette bildet er undervinklet, altså tatt nedenfra og oppover. Bladet har himmelen som ensartet bakgrunn, og dette gjør at detaljene i bladet kommer godt frem. Her er det ingen forstyrrende element som er med på å trekke oppmerksomheten vekk fra selve lønnebladet. Dette perspektivet er også med på å få  bladet til å se stort ut. Vi stå nedenfor og ser opp på det, og motivet blir dominerende. Bildet er hentet fra Bilde høst


Som jeg antydet i starten av dette blogginnlegget, så kunne læringskurven bare gå oppover i arbeid med dette temaet. Det har den virkelig gjort i dag. Utrolig lærerikt å prøve ut dette i praksis. Kompetanseplattformen for digital fotografering og digital bildebehandling har steget for min del !