Lyd

Målet for leksjonene i dette emnet er:

-         Å få grunnleggende forståelse av hva digital lyd er

-         Tilegne deg ferdigheter innen digital lydbehandling som setter deg i stand til å produsere digital lyd i flere spor, og fra flere kilder.

-         Å vite grunnleggende ting om spesielle hensyn og krav som gjelder når digital lyd du og elevene har produsert skal deles med andre over internett.

-         Å få selvtillit og kompetanse til senere å tørre å gå i gang med «lydproduksjoner» sammen med elevene.

I del 1 startet leksjonen med en del teknisk gjennomgang om hva lyd er, og hvordan lyd måles. Etter hvert kom jeg til punktet om digital lyd og ulike typer lydfiler. Navnene på noen av disse lydfilene har jeg sett og hørt om før, men nå fikk jeg virkelig forståelsen av hva de ulike filene stod for. Nyttig lærdom!  Neste punkt i leksjonen skulle sette meg i gang som lydprodusent. Som det stod skrevet der, ble det etter en stund en del «forståelsesbrytere» som kom på plass. Det var kjekt og lærerikt å jobbe seg gjennom leksjonen og prøve ut de ulike funksjonene når det gjelder lyd på pc.

Før jeg skulle starte med øveoppgavene om lydfiler, måtte jeg laste ned det riktige produksjonsutstyret. Audacity var programmet vi skulle bruke. Dette er et gratisprogram som lastes ned fra nett. Programmet har norsk språk i menyene, noe jeg synes er en fordel i dette arbeidet når det kommer til en del tekniske begrep. Synes ikke dette var noe problem når jeg fulgte «oppskriften» i leksjonen. Audacity var brukervennlig, og det var veldig greit med instruksjonsvideoene av Lars Carlson i Multimediabyrån. Veiledningen var tydelig og lett og følge.

I starten på leksjonen ble det gitt en del begrunnelser for hvorfor det skal brukes tid på lyd i DKL-studiet. Etter å ha jobbet meg gjennom leksjonen, var det ikke noe problem å forsvare dette. Dette er et godt redskap som vi kan bruke sammen med elevene, hvis det blir brukt på en hensiktsmessig måte. Det kan fungere som ekstra hjelpemiddel i en del undervisningssituasjoner også.

I arbeidet med lydfilene i øvingsoppgavene, ble læringskurven bratt igjen. Dette var skikkelig morsomt.

I første oppgave skulle jeg klippe vekk lange pauser og hosting i lydfila. Dette er et nyttig verktøy når elevene skal gjøre et opptak. Mindre stress og prestasjonsangst, når en enkelt kan redigere bort nølende pauser og ting som ikke skal være med. I neste oppgave skulle vi bytte om på rekkefølgen på det som er tatt opp. Dette er et reklameinnslag, der det er innlagt et musikkinnslag først i opptaket. Utfordringen her var å få musikkinnslag på begge sider av reklameinnslaget. Her valgte jeg å bruke klipp og lim funksjonen. I de siste to oppgavene fikk jeg bruk for rullegardinverktøyet effekter. Her brukte jeg ton inn og ton ut for fade inn og fade ut musikken etter et nyhetsinnslag. Man kan også bruke «omhyllingsverktøyet» som gir deg mer kontroll på lydstyrken. Under effekter kunne jeg også finne en funksjon som kalles forsterker, noe som gjorde at jeg kunne forsterke det svake partiet i en lydfil. Til slutt prøvde jeg å gjøre om stemmen til nyhetsoppleseren. Her markerte jeg området, og gikk på effekter for å endre tonehøyde. Her ble det mange prøvinger, og en del latter i heimen. Her kan man lage mye artig med elevene, hvis man for eksempel skal lage hørespill.

I del 2 ble det en grundig innføring i krav til filformat, filstørrelse og tidsavgrensning. Dette er kjempeviktig når lydfiler skal produseres på nett, og det skal være mulig for alle å laste de ned. Her ble det mange tips om hvordan filstørrelsen kan reduseres ved hjelp av stereo/mono, samplingsfrekvens og bitrate. Alle alternativer tar opp fordeler og ulemper i forhold til om du skal ha med musikk i lydfilen, eller bare tale. Tale tåler bedre å gå ned i kvalitet, enn musikk.

Etter hvert i leksjonen kom jeg inn på hvordan jeg kan ta opp i flere spor, og fra ulike kilder. Her var det også fokus på hvordan man skulle få tak i ulike lydfiler med musikk på en lovlig måte. Nå var det bare å hive seg ut i øvingsoppgavene. Lars Carlsons veiledning var nok en gang suveren som hjelpemiddel i denne øvingsfasen. Her ble jeg igjen utfordret på å forandre ulike lydfiler. Fikk en skikkelig a-ha opplevelse når jeg jobbet med å få det til å høres ut som om jeg forflyttet meg fra venstre mot høyre i rommet. Dette er skikkelig virkningsfult hvis man for eksempel skal lage radioteater. Her måtte jeg splitte de to lydfilene »Split stereo Track», under rullegardinmenyen til lydsporene. Ut i fra dette kunne jeg bruke omhyllingsverktøyet, som ligger som egen knapp på verktøylinja.

Til slutt i denne arbeidsprosessen spilte jeg inn en lyd, som skulle bli til noe helt annet. Her tok jeg i bruk effekt-rullegardina, og slo meg skikkelig løs. Lastet lydfilen opp studentmappa «Gjett lyden». Så nå er det bare å lure, folkens!

Etter å ha jobbet meg gjennom del 1 + 2 om lyd har jeg reflektert litt rundt det med bruk av lyd i læringssammenheng. Det er flere fordeler med å bruke digital lyd i skolen. I for eksempel elektronisk mappevurdering, bidrar lydfiler til et mer variert vurderingsgrunnlag. Når en driver med leseopplæring, kan lydopptak dokumentere hvordan eleven utvikler seg på dette området. Dette har jeg som lærer aldri prøvd, men ser at dette kan være en mulighet å gjennomføre i en klasse. Kan jo være ganske motiverende å lese inn en lydprøve i 1. klasse, for så å ta en ny i 4. klasse. Her vil elevene mest sannsynlig høre stor forskjell i egne prestasjoner og utvikling.

Når en skal lage en multimediapresentasjon, kan lyd brukes sammen med bilder og film. Her er det bare fantasien som stopper for når en kan bruke dette. I alle fag kan digitale ferdigheter bli en naturlig del, og hvis det gir merverdi i læringsarbeidet er dette et motiverende verktøy for elevene. I mange sammenhenger kan det være på sin plass å bytte ut papir og fargeblyanter, og prøve seg på en annen metode.

Et annet eksempel på dette er digital historiefortelling som for eksempel Photo-Story. Hvis elevene skal lage en fortelling, blir mennesker, steder og hendelser beskrevet gjennom bruk av tekst, bilde og lyd. Det å fortelle historier har en lang tradisjon i Norge. Nå kan elevene fortelle sin historie digitalt, og de kan kombineres med bilder og musikk. Her er det mange muligheter, og det er enkelt og raskt å produsere også.

Lyd kan også brukes for å gi tilpasset opplæring til elever med lærevansker. I denne sammenhengen har jeg sett dette verktøyet i bruk på den skolen jeg jobber. Her har elever som strever med å uttrykke seg skriftlig fått prøven på lydfil. De har fått spørsmålene lest opp, og de har lest inn svaret. Dette er også et nyttig hjelpemiddel for elever med synshemninger.

For å bruke digital lyd og lydbehandling i skolen, må nødvendig utstyr være på plass. Elevene trenger en datamaskin med lydkort, mikrofon, hodetelefon/høytalerer og et program for lydredigering. I disse leksjonene om lyd har jeg fått grundig innføring i Audacity, et program som er gratis og kan lastes ned fra internett. Dette programmet synes jeg er brukervennlig, og fult ut mulig å benytte seg av i skolesammenheng. Det er også viktig å lære elevene hvilke filtyper de skal bruke, slik at lydfilen de lager ikke blir for store.

Digital kompetanse kan betraktes som en sammensatt kompetanse, og vi må selvfølgelig se at bruken av digitale verktøy gjør nytte og gir merverdi når vi skal benytte digitale verktøy og arbeidsmåter i læringsarbeidet.